Aktuelt

Mer katolske enn paven?

Over 250 kardinaler og ledende biskoper fra hele verden avsluttet den tre uker lange pavelige synoden i Roma sist helg. Møtet viste at den romersk-katolske kirken med sine 1,2 milliarder medlemmer er en smeltedigel av kulturer og nasjoner. Her møttes biskoper fra et hundretalls land, de fleste i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den norske nyutnevnte biskop Eidsvig var ikke invitert, perifere Skandinavia var kun representert med Københavns biskop Kozon.

Synoden bekreftet nok en gang at den katolske kirken er i utakt med tiden. Nå er ikke Kirken bare av denne verden, og behøver ikke bekymre seg for å være tidsriktig i alle sine folder. Verre er det at den romersk-katolske kirken i sin morallære er i utakt med store deler av sine egne troende medlemmer, når dens ledelse stadig like iherdig avviser kondombruk i en verden hvor kristne likesom hedninger dør av aids.

Nå var ikke kondomer hovedtema for kirkemøtet i Roma. Heller ikke overgrepsskandalene i USA, Irland og andre europeiske land. Møtet gjaldt nattverden: dette kirkelige måltidet som er viktigste møtested for det man anser som et fellesskap mellom Gud og mennesker. Den omstridte doktrinen om at gjengifte ikke kan motta nattverden, ble styrket. Ja, biskopene ber katolikker å søke Kirken om å få annullert tidligere ekteskap dersom de skal kunne tre inn igjen som fullverdig medlem av det kirkelige fellesskapet. Denne kalde formalismen viser en mangel på medlevelse i andre menneskers liv som står i kontrast til den pastorale omsorg og rettferdighetssans som faktisk preger kirken på andre områder, både lokalt og globalt.

Vi kan se for oss et skrantende ekteskap mellom to katolikker: En av dem treffer en annen, og går fra ektefellen hun har levd med i 20 år. Skilsmissen er smertefull. Smerten øker når den ene forteller all verden at hun ønsker ekteskapet erklært annullert av en pavelig domstol. 20 års samliv opphevet. Strøket ut. Slettet. Av et kontor i Roma! Og – dersom det gjengifte paret ikke får tidligere ekteskap annullert, blir de av kirken bedt om å “feire sitt nye ekteskap som et lojalt og trofast vennskap”, og altså ikke som et seksuelt forhold. Det er like strengt som det er meningsløst.

Synodens tema var nattverd, og dermed handlet det samtidig om prestemangelen og kravet om sølibatet for prester. I 1978 betjente hver katolske prest 1800 sognebarn. 25 år senere var tallet nærmere 2700. Det utdannes for få prester, og det stilles spørsmål ved om det er det beste studentene som trekkes mot presteseminarene. Også her valgte synoden å avvise ethvert forslag om å åpne at gifte menn kan utøve prestefunksjoner ved nattverdsbordet. Det hjalp ikke at den syriske patriarken Gregorius Laham reiste spørsmålet om det virkelig finnes en gyldig teologisk begrunnelse for at prester skal leve i sølibat.

De 251 biskopene møttes i Roma, i en by hvor det i mange kirker har vært feiret messe hver søndag i mer enn 1500 år. Forandringer skjer rimeligvis langsomt i en slik organisasjon. Men denne gangen var det ikke mulig å se spor av forandring i de rådene som ble lagt frem for pave Benedikt den 16. Til og med felles nattverd med ikke-katolske kristne er “generelt sett umulig”, lød det ikke-økumeniske budskapet.

Det er paven som skal ta de endelige beslutningene. Det er i det minste lov å håpe at biskopene denne gang – om mulig – var mer katolske enn paven.

Alf van der Hagen

Mer fra Aktuelt