Aktuelt

De to fotballkulturer

Fotball-Norge har gitt ett hundre millioner kroner til mannen som i England gjerne omtales som “the disgraced football agent Rune Hauge”. Norges Fotballforbund har vist en nesten rørende naivitet i forhold til å vurdere sin egen markedsverdi. Viasat, Canal Digital, SPS, Canal+, TV2, MTG, NRK – store aktører innenfor minst tre ulike mediekonstellasjoner – har lenge varslet at tv-rettighetene til norsk fotball ville man sikre seg, koste hva det koste ville. TV2/Telenor betalte til slutt som kjent en milliard.

Men er det naivitet eller er det en usannhet, når lederen i Norsk Toppfotball Olav Boksasp sier til VG at "både Rune Hauge og vi var naive da vi skulle anslå hvor mye TV-rettighetene til norsk toppfotball var verdt"? En agent som setter null prosent i provisjon for den første halve milliarden, og femten prosent for den neste, kan kalles mye, men neppe naiv. Hauge må ha hatt en rimelig klar formening om hva tv-rettighetene var verdt. Og hva vet vi om hva Hauge visste? Som Erik Solér sa på NRK onsdag: Vi har ingen oversikt over hvem som står på Hauges lønningsliste, og vi får heller ikke vite det, siden hans selskap Profile Media av skattemotiverte årsaker er lokalisert på Guernsey. Vi er enige når Soler krever en full gjennomgang av denne prosessen.

Norges Fotballforbund ga på et meget sent tidspunkt i prosessen avtalen til Rune Hauge, uten anbudsrunder og uten å sette et øvre tak for meglerhonoraret. Da har de ikke bare vært naive, de har vært amatører. Det er rått parti, amatørene mot proffene. Andre profesjonelle forretningsmenn innenfor og utenfor fotballen, hva enten de heter Atle Brynestad, Erik Solér eller Trygve Hegnar, bare himler med øynene. Brynestad gratulerer Hauge med århundrets gavepakke, og lurer på om ikke Fotballforbundet burde skaffe seg en egen agent – før man inngår avtaler med Hauge.

Her er det de to kulturer som har møttes. I radio-debatter med Erik Solér fremstår fotballpresident Sondre Kåfjord som idretts-Norges siste helhjertede amatør. Han forsvarer heroisk avtalen – det var helt nødvendig med gode insentiver for å oppnå høyest mulig pris, sa han med et uskyldsblått blikk som kunne merkes gjennom radioen. Han innrømmet sågar at han ikke ville greid å håndtere en anbudsprosess! Det er pinlig, og det er samtidig som om den siste rest av uskyld forsvinner fra idretten. Bildene av idrettshaller og dugnadsinnsats, sunne sjeler i sunne legemer, nasjons- og identitetsbygging, farvel, farvel. Eliteidrett og betal-tv, velkommen!

Fotball var en gang et felles anliggende. Norges Fotballforbund er fortsatt noe mer enn et privat aksjeselskap, det er en organisasjon som mottar tresifrede millionbeløp av offentlige midler, gjennom Norsk Tipping. Hvordan kan vi forsvare at man gir bort hundre millioner, når vi ikke vet om en annen forhandler kunne skapt et like godt resultat for ti? Det synes å være en utbredt holdning at Rune Hauge bare gjort jobben sin og tjent mest mulig penger, også for seg selv. Sånn sett har han handlet i tråd med tidens markedsøkonomiske ånd. Men det er da ikke noe mål å tjene mest mulig penger, er det vel? Rune Hauge sier til VG at han de facto fikk 50 millioner mer enn han hadde bedt om. Han er sikkert selv enig i at det burde vært et tak på denne avtalen som det er i øvrige avtaler i sport og næringsliv. Så hvorfor ikke opptre sporty, Hauge? Og betale tilbake halvparten av byttet?

Alf van der Hagen

Mer fra Aktuelt