Den som i sin ungdom ikke er radikal, mangler hjerte. Men den som i sin alderdom ikke er konservativ, mangler forstand det hevdet i sin tid Winston Churchill. Nå ble også den konservative briten tillagt annet velformulert vrøvl, som at “det beste argument mot demokrati er en fem minutters prat med gjennomsnittsvelgeren”. Og tesen om at høyredreining uvegerlig følger med alder og modenhet, ser i hvert fall ikke ut til å stemme for det norske Høyre. Her kan det snarere synes som om hjertelaget øker med alderen, mens den mest hardbarkete nyliberalismen er representert blant den yngre garde og med partilederen i spissen.
Høyre-veteranene Kåre Willoch, Francis Sejersted og Lars Roar Langslet har gjennom årene og på ulikt vis advart mot nyliberalistiske utglidninger i Høyre. Denne uken gikk nok en verdikonservativ bastion fra den gamle Minerva-kretsen, Paul Thyness, ut og hevdet at "dagens Høyre svikter den konservative arven og har endt opp som liberalister med sans for enkle løsninger". Til Klassekampen minnet den gamle Høyre-ideologen om at konservatismen som ideologi faktisk ligger mellom sosialisme og liberalisme. Dagen før hadde den sosialdemokratiske kapitalisten Jens P. Heyerdahl rettet en bredside mot tidsåndens grådighetskultur under et 1. mai-arrangement. Han karakteriserer Bondevik-II regjeringen som "styrt av den ytterste, mørkeblå fraksjon innen Høyre, fjernt fra den siviliserte og demokratiske kapitalisme Høyre tidligere var kjent for ( ), en vulgær kapitalisme fjernt fra en kapitalisme preget av hjertedannelse og omtanke som var Erling Norviks, Kacis og etter hvert Kåre Willochs bumerke."
Disse advarslene er like lite nye som de er effektive. Før forrige stortingsvalg kommenterte valgforskerne Henry Valen og Hanne Marthe Narud at "[Høyres] liberalistiske politikk slår igjennom på alle de definerte områdene. Det er vanskelig å spore verdikonservative elementer i dette [parti-]programmet". La oss bare innse det: Vi har bak oss fire år hvor de rikeste i Norge er blitt rikere gjennom en grovt usosial skattepolitikk. "Høytlønnede fikk mest. Forskjellene øker" observerte sågar Aftenposten i uken som gikk. Selve verdigrunnlaget i samfunnet er endret under Bondeviks høyreregjering. Den har ført en radikal politikk i retning av privatisering og økte forskjeller. Høyres liberalisme har vært det motsatte av en konservativ bevaring av det norske samfunnets verdigrunnlag, som jo i det 20. århundre satte felleskapsinteressene foran de mektigstes egeninteresser. Høyre er blitt et parti som – slik det er sagt – ikke lenger vet å sette pris på de verdier som ikke har en pris. Det ville være ønskelig – men neppe trolig – at helgens landsmøte lyttet til partiveteranenes advarsler om at Høyre på denne måten svikter sin egen arv. En dreining fra liberalisme tilbake til konservatisme ville være av det gode – for Høyres sjel. Men av hensyn til landets ve og vel tror vi det beste ville være om velgerne gjennomskuet Høyres radikalisme og heller valgte det rød-grønne alternativet, som med større grad av sannsynlighet vil være villig til å deliberalisere den norske økonomien – og gjenoppbygge velfredsstaten.
Bærums frivillige
Det stemmer bare så altfor godt. Bærum er blant Norges rikeste kommuner. I kommunestyret har Høyre og Fremskrittspartiet rent flertall. For å spare penger, som det heter, ville kommunen først legge ned tre bibliotekfilialer. For likevel å redde bibliotekene på Eiksmarka, Rykkin og Høvik, kom man på ideen om å erstatte flertallet av de faglærte bibliotekarene med ulønnet, frivillig personale! Nå venter vi bare spent på at denne glimrende ideen utvikles også på andre samfunnsområder. Vi ser særlig behov for en del kortsiktige innsparinger i samferdselssektoren og i Forsvaret, og ser frem til at frivillige fra speiderlag, skytterlag og idrettslag kan erstatte kostbare ingeniører og teknikere. Faktisk kunne også flertallet av ansatte i Bærum kommune enkelt erstattes av frivillige. Nå som man så fint har startet med bibliotekene, anbefaler vi at man fortsetter med teknisk etat, før man går videre til barnehager, skoler og sykehjem.
Alf van der Hagen