Annonse
04:00 - 11. februar 2005

Øyenvitnet som ikke fikk reise fra Gaza

Annonse

Klokken er snart tolv om natten tirsdag i området som kalles Blokk J i Rafah. Jeg teller seksten stridsvogner og seks bulldosere. Israelerne skyter med granater, som gir et rødskjær på himmelen. Folk springer frem og tilbake, barn gråter, kvinner skynder seg ut av husene sine i nattøyet, ambulanser ankommer og folk er redde.

Slik startet den 19 år gamle universitetsstudenten og frilansjournalisten Mohammed Omer sin spalte i Morgenbladet 26. september 2003. Siden den gang har den unge palestineren levert et førtitalls øyenvitneskildringer fra flyktningleiren og hjembyen Rafah i Gaza. Det har vært en sammenhengende og hjerteskjærende fortelling fra innsiden av en virkelighet som så godt som aldri når avisspaltene. Mohammed har vært vitne til en brutal militær fremferd mot tusenvis av sivile som det er vanskelig å tro er sant. Mohammeds bror Hussam på sytten ble skutt og drept med syv skudd fra israelske soldater 18. oktober 2003, tre uker etter at Mohammed begynte å skrive for Morgenbladet. Tre av hans andre brødre er skutt på, hans families hus i Rafah er jevnet med jorden av bulldosere – og hans far satt fengslet i 12 år. Senest i denne ukens avis tegner Mohammed et bilde av en virkelighet som gjør det nær sagt umulig å leve et verdig liv for menneskene i Gaza.

Mohammed har aldri reist utenfor Gaza-stripen. Han har lenge levd under et sterkt psykisk press i Rafah. I høst inviterte Morgenbladet ham til Norge for et tre ukers opphold i februar. Flybillett og visum ble ordnet i god tid, godt hjulpet av Norsk folkehjelps stedlige representanter i Gaza. Første uken var planen å delta på et internasjonalt kurs for krigskorrespondenter ved Journalisthøyskolen i Oslo. Deretter noen dager som hospitant i Morgenbladets redaksjon, møter med kolleger, oversettere, forlag, organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Rådet for psykisk helse. Siste del av oppholdet var han invitert til Trondheim. Han skulle delta på møter ved Lærerhøgskolen og Universitetet (NTNU), treffe Nobelprisvinneren Wangari Maathai og være hovedtaler på to arrangementer ved den internasjonale studentfestivalen ISFiT. Her skulle han forelese om utdanning under okkupasjon – og medier i konfliktområder.

Mohammed Omer fikk aldri deltatt på journalistkurset. Han når heller neppe frem til studentfestivalen. Det er nå to uker siden han skulle ankommet Oslo. Men den israelske hæren (IDF) ville ikke sikkerhetsklarere ham for utreise. Noen begrunnelse ble aldri gitt. Han får ikke reise fordi man ikke vil han skal reise. Mohammed synes ikke den norske ambassaden i Tel Aviv har lagt tilstrekkelig press på de israelske myndighetene. Inntrykket deles av Norsk Folkehjelp. Til Morgenbladet sier ambassaderåd Kari Bjørnsgaard ved ambassaden i Tel Aviv at man har tatt kontakt med hæren på et høyere nivå, og så langt gjort alt som står i deres makt for få til en utreisetillatelse. Det har i så fall ikke vært godt nok. Det er forstemmende å være vitne til at en ung journalist av en okkupasjonsmakt forhindres i å yte sitt vitnesbyrd i egen person. Mohammed Omer har selvsagt valgt side i konflikten (hva ellers kunne han gjøre), men han har valgt å kjempe med ord – ikke med bomber festet til kroppen. Å kneble ytringsfriheten på denne måten øker en desperasjon og fortvilelse som fra før av nesten ikke er til å leve med.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder