Aktuelt

Tillitskrisen

I Aust-Agder tingrett står en ung mann fra Froland tiltalt for uaktsomt drap. Like før jul i 2003 tok han med seg en jaktrifle ut på gårdstunet da familiens bil ble forsøkt stjålet. Kort tid etter var den ene biltyven død.

I politiavhør har tiltaltes mor forklart at sønnen var "forbannet". Bygda hadde lenge vært plaget med hærverk og biltyverier, og lokalbefolkningen satt med et inntrykk av at politiet ikke gjorde noe. Så skortet det heller ikke på støtteerklæringer i etterkant: Ordføreren rykket ut med forsikringer om at "familien som er rammet" – tiltaltes familie, ikke familien til den døde biltyven – var "svært hederlige mennesker, bunnsolide". Innbyggerne i Froland slo ring om tiltalte, og enkelte vedgikk at de selv hadde vurdert å stoppe tyvene med våpen i hånd.

Rettssaken i Aust-Agder tingrett handler om grensene for nødverge. Den handler også om offentlige institusjoner som svikter sin oppgave, og om siviles rett til å ta egne initiativer – “selvtekt”, kaller man det i jussen – når så skjer. I så måte har den noe til felles med en annen av denne ukens nyhetssaker: Aftenposten har dokumentert at antall pasienter ved private sykehus ble nesten firedoblet fra 2001 til 2003. Det meste av økningen skyldes lukrative avtaler med offentlige helseforetak; stadig flere småoppdrag blir satt ut til private for å redusere ventelistene. Slik bidrar staten til å undergrave sin egen virksomhet innenfor helsesektoren: Heller enn å ruste opp fellesskapets institusjoner, sender man skattekronene rett til private eiere. Ikke overraskende forsvinner mye av ekspertisen den samme veien, lokket av opptil tre ganger høyere lønninger.

Delvis er privatiseringen en panikkstrategi, fremprovosert av lange operasjonskøer, men den er også politisk villet. Ifølge helseminister Ansgar Gabrielsen er ikke de offentlige overføringene til private sykehus i seg selv et problem – dette handler snarere om at helseforetakene “må bli bedre til å forhandle pris”.

Selvtekt i Aust-Agder og privatisering av helsesektoren – to sider av samme sak? Om ikke annet er utgangspunktet det samme. I begge tilfeller utløses handlingene av en tillitskrise. Befolkningen – og fremfor alt politikerne – har mistet troen på at det offentlige kan rydde opp i grunnleggende samfunnsproblemer. "Staten" og "det offentlige" er ikke lenger synonymt med "fellesskapet". Så stoler man heller på "markedet" eller "det sivile samfunn" – familien, nabolaget, de frivillige organisasjonene og den alminnelige borgerplikt – når problemene tårner seg opp.

Dersom man legger til grunn den sosialdemokratiske "tredje vei", slik den blant annet er formulert av sosiologen Anthony Giddens, er den norske utviklingen helt oppskriftsmessig. Vestlige samfunn i høyere grad bruke markedet og det sivile samfunn som velferdsyter, hevder Giddens. Men i så fall vinker vi også farvel til den nordiske velferdsmodellen. I stedet nærmer vi oss hva den danske samfunnsforskeren Gøsta Esping-Andersen har kalt et "konservativt velferdsregime", sentrert rundt institusjoner som familie, lokalsamfunn og kirke.

Nå avgjøres ikke velferdsstatens fremtid i Aust-Agder tingrett. Men Froland-drapet er en påminnelse om at når en politisk motsetning blir stor nok, vil den etter hvert kunne gjenfinnes på alle nivåer i samfunnet.

Bendik Wold

Mer fra Aktuelt