Annonse
04:00 - 26. november 2004

Kunnskapskløften forskuttert

Elever som sover i timen, som banner, dytter til lærerne, sliter i mattetimene og ytrer seg rasistisk. Elever som blir mobbet og gråter. Som kjeder seg og blir oversett av læreren. Men mest av alt: en slags fortvilet apati.

Annonse

Dette er den norske skolehverdagen slik den blir fremstilt i Margreth Olins dokumentar Ungdommens råskap. Hun har fulgt 10. klasse på Hauketo ungdomsskole i to måneder.

Resultatet er en nær og realistisk film om hvordan det er å være skoleelev i Norge i dag. Olins kameraøye har i stor grad vært rettet mot de av elevene som faller utenfor systemet – bråkmakerne som ikke kommer seg gjennom pensum. Regissøren har benyttet sin offentlige taletid til å minne om at alt ikke er som det skal i norsk skole, og hun har utfordret undervisningsminister Kristin Clemet til debatt. Den “tilpassede læringen” Regjeringen postulerer, er fraværende på Hauketo, i stedet møter kinopublikumet hjelpeløse lærere og demotiverte elever.

“Hva med å satse på mer håndverkspregede fag i ungdomsskolen slik at flere elever opplever mestring? Hva med å nedtone betydningen av prestasjoner i teoretiske fag?” spurte Olin da hun ble intervjuet denne uken. Hun er ikke den eneste som har stilt disse spørsmålene, for den offentlige skolen er ikke flink til å ta vare på hele mennesket. Det er de tradisjonelt skoleflinke som klarer seg best. De kunstneriske sjelene, eller: de artistiske sidene hos enhver elev, blir ikke like oppmuntret. Dette viser også Olins film. Rampegutten Mikal, som dytter til læreren, er også politisk engasjert og kan rappe. Men det er ikke det skolen fokuserer på i sitt møte med ham. De barna som ikke har lett for teorifagene blir understimulert og mangler positive mestringsopplevelser.

Filmregissøren trekker, som mange andre – ikke minst lærere på ungdomsskoler landet rundt – den slutningen at mangel på motivasjon og skoleflinkhet ofte henger sammen med manglende evner for teoretiske fag. Men dersom man ser nærmere på Olins egen film, kan tilskueren selv se at dette ikke stemmer: Nevnte Mikal får en firer til eksamen i samfunnsfag.

Det Olin ikke har tenkt gjennom, er at det utilsiktede resultatet av en skarpere oppdeling i teorisvake/sterke elever er å innføre kunnskapskløften allerede blant 14-åringer. Å godta at noen går ut av ungdomsskolen uten bred allmenndannelse er en fallitterklæring for skolevesenet. Virkelig demokrati forutsetter borgere som er i stand til å delta og forstå de politiske og økonomiske prosessene i samfunnet.

Å godta denne kunnskapskløften betyr også å ta valg for unge mennesker før det er nødvendig. Det innebærer å sementere klasseforskjellene skolen burde oppheve, for det er dessverre slik at elevene som faller utenfor skolesystemet ofte kommer fra ressurssvake hjem. Det betyr ikke at de er ressurssvake. Her hviler Olins argument på en annen feilkobling: at alle elever som har vansker med å tilpasse seg skolen, også har vanskelig for teori i seg selv. Slik er det vitterlig ikke. Men de krever kanskje en annen type undervisning.

Noe av det aller mest bekymringsverdige Olins film avdekker er lærernes tilkortkommenhet overfor elevene. Metodene virker gammeldagse, pedagogikken utidsmessig. Kanskje trenger ikke elevene bare mer håndverksfag: De trenger bedre lærere og de trenger flere lærere. Og de trenger bedre undervisningsmetoder.

Anna B. Jenssen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder