Aktuelt

Menneske først, så muslim

I Norge går det for tiden an å stille spørsmål på tv om muslimer er en trussel mot Vestens verdier – og få et rungende 97 prosents ja til svar.

Det er tydelig at vestlige verdier, ja sågar kristne verdier, er blitt en størrelse mange nå kjemper om å definere innholdet av. Carl I. Hagens angrep på islam og målbevisste tilnærming til konservative kristne norske velgere er et tegn i tiden. Kjell Magne Bondeviks deltakelse i konservative, bibeltro nettverk som påvirker amerikansk politikk er kanskje et annet. Da faller det heller ikke unaturlig at presten Karsten Isachsen nå anbefaler tettere samarbeid mellom de to.

Selv om fordommer og paranoia neppe kan defineres som vestlige verdier, er det nettopp disse som brer om seg. Oriana Fallaci bedriver sin muslimhets til glede for nye lesere. Galninger myrder (og myrdes), mens store folkegrupper blir stemplet som truende. Det hardner til. Moderate krefter har vanskeligere for å komme til orde. Dette på tross av at de fleste kristne og muslimske verdier er helt like: Forsvar for brorskap, likhet, rettferdighet, religiøs toleranse, pluralisme, nestekjærlighet, solidaritet med de svakeste. Angrep på forbrukskultur, pengemakt og hovmodighet. Kulturelt sett er det mye som skiller, men det er det også innenfor hver av de store verdensreligionene.

Mange reagerte med fordømmelse da en norsk muslimsk leder i samme setning uttrykte forståelse for og tok avstand fra mordet på den hollandske vulgær-provokatøren Theo van Gogh. En slik reaksjon er neppe i pakt med vestlige verdier. Å forsøke å forstå det man tar skarpt avstand fra, er en viktig moralsk øvelse. Å si at man verken kan eller vil forstå, er å fremme uvitenhet og ignoranse. I den del av Vestens verdier som kan kalles den kristne tradisjon, finnes et grunnleggende skille mellom å forstå og å akseptere. Litteraturhistoriens største psykolog, Fjodor M. Dostojevskij, viet sitt forfatterskap til å forstå og beskrive brutale mord og fanatiske ideologiske villmenn – for nettopp å forklare, forebygge, advare, bekjempe.

For 150 år siden gikk Søren Kierkegaard rundt i Københavns gater og anklaget kristenheten for å ha snikmyrdet kristendommen ved å hevde det motsatte av Det nye testamentets budskap. I dag er det i en kierkegaardsk forstand noe dypt ukristelig over den påkallelse av kristendommen som finner sted fra krefter som i Vestens navn fremmer splittelse og strid mellom mennesker og folkegrupper. Men en ting skal Vesten ha – vi har hatt våre kierkegaarder og andre reformatorer. Denne uken minnet Gunnar Skirbekk om i Klassekampen at Vesten har gjennomgått en læringsprosess gjennom opplysningstid og modernisering, der vi har lært oss å forholde oss historisk- og filologisk-kritisk til religiøse tekster, og der vi institusjonelt har laget et skille mellom for eksempel juss og religion. Denne sekulariseringen har vært en redning for kristendommen som religion. Derfor må vi lytte til de stemmene innenfor den muslimske verden som trekker et skille mellom det verdslige og det religiøse. Alle mennesker har mer enn én identitet. En muslim er mer enn en muslim. Danske Grundtvig ville være “menneske først, kristen så”. Vi trenger å se at flertallet av muslimer i Norge er mennesker først, dernest muslimer.

Alf van der Hagen

Mer fra Aktuelt