00:00 - 17. juli 2020

Seks år etter den omstridte «Kongolandsbyen» ser kunstnerne historien gjenta seg

Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner opplever repeterende og overfladiske trekk ved rasismedebatten.

Det samme om igjen: Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner vakte oppsikt med «Kongolandsbyen» i 2014. – Det var så mye vi ville sette fingeren på i det prosjektet som fortsatt gjelder i dag, sier Fadlabi.

I inngangen til et enormt lokale på Grønland skjenker kunstner Lars Cuzner et pappglass med Mozell. «Barnas drikk på nyttårsaften», forklarer han. Atelieret er et svært garasjebygg som han har delt med kunstner Mohamed Ali Fadlabi de siste ti årene. De ønsker å lage et kultursenter ut av stedet. Planene er store, og de er mange. Et malestudio står på et platå til venstre. Et debattområde med fire røde stoler rundt et bord står i underetasjen til venstre. Et musikkstudio oppe til høyre. Midt i rommet står en høy og trekantet konstruksjon i tre. Den brukte Fadlabi og Cuzner til å frakte den røde inngangen til kunstinstallasjonen European Attraction Limited, mer kjent som «Kongolandsbyen», fra Grønland til Frognerparken i 2014.

Med prosjektet ville de diskutere det de mente var en kollektiv fortrengning av nasjonal rasisme: «Spørsmålet vi stiller, er om man trenger å glemme noen hendelser – fjerne dem fra historien, for å bygge et selvbilde av godhet slik som Norge har?» spurte Fadlabi NRK den gangen.

Seks år senere. Black Lives Matter-bevegelsen infiltrerer hver del av kulturlivet og endrer fysisk terrenget. «Gamle helter» rives ned fra soklene. Debatter florerer om stedsnavn, malerier og statuer og historieskrivingen, men også om institusjonene: hvem som leder dem, hvem som blir representert, hvem som ikke blir det. Hvis det finnes et før og et etter BLM: Var det ikke denne diskusjonen Fadlabi og Cuzner ville fremprovosere, for seks år siden? Hva var det endelige resultatet av debatten den gangen? Det er disse spørsmålene jeg har på blokken når jeg kikker meg rundt i atelieret og drikker Mozell.

Annonse