08:00 - 05. juli 2020

Nepalske sherpaer og en gammel fjellbonde står for Norges beste arkitektur, skriver Gaute Brochmann

Nepalske sherpaer og en gammel fjellbonde står for Norges beste arkitektur, skriver Gaute Brochmann.

Reinebringen, nesten helt ytterst i Lofoten, er så ny at den ikke engang er ferdig helt til topps. Likevel ser det ut som om trappen har ligget der bestandig. Naturinngrepene er minimale. Foto: Tore Opdal

For et par år siden skrev vi om prosjektet «Oppstemten» i arkitekturbladet der jeg jobber. Vi snakker ikke om et hus, men en trapp, nærmere bestemt 750 meter bort og 290 meter opp. Med åpning av statsministeren og en prominent plassering på Ulriken, det høyeste av Bergens syv byfjell, er dette typisk for ting vi setter på trykk, med en skrevet omtale, foto og tegninger.

Likevel skiller Oppstemten seg fra alle andre arkitekturprosjekter jeg har vært med på å vise frem. For det var ingen arkitekt bak. Og ikke noe tegningsmateriale heller. Det vil si, vi fikk noen tilforlatelige greier signert Geirr Vetti fra Stibyggjaren AS. «Prinsipp skisse sti til ulriken 2 eksempler» sto det over et par basale blyanttegninger. Det var alt.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre narr av Geir Vetti. Tvert imot nevner jeg ham ved navn for å gi ham – og de sherpaene han henter inn fra Nepal for å bygge stier i norske fjell – den hederen de fortjener. Ikke bare i Bergen, men etter hvert en rekke steder her til lands, over 300 større og mindre prosjekter, med Helgelandstrappa i Vefsn og Rørsethornet i Romsdal som andre eksempler.

Annonse