08:00 - 26. juli 2020

Når «the world’s greatest music magazine» legges ned, er 1990-tallet endelig over, skriver Aksel Kielland

Når «the world’s greatest music magazine» legges ned, er 1990-tallet endelig over, skriver Aksel Kielland.

Å lese Q i dag er å lese en publikasjon som ikke har innsett at dens forståelse av mainstream har blitt et nisjeanliggende, skriver Aksel Kielland. Montasje: Morgenbladet.

Denne uken kunngjorde The Guardian at det britiske musikkmagasinet Q legges ned. På Twitter erklærte redaktør Ted Kessler at den neste utgaven av det selverklærte «world’s greatest music magazine» er den siste, og at alt er pandemiens skyld. I 2020 kommer det ikke som noen stor overraskelse at et fysisk musikktidsskrift som aldri har akseptert at britpop er et tilbakelagt stadium, går dukken, men samtidig har Q siden 90-tallet hatt en så selvsagt plass i bladkiosker verden over, at det er vanskelig å akseptere at det ganske enkelt skal forsvinne. Den hvite q-en i det røde kvadratet er en logo bygget for evigheten, og selv om man, hvis man tenkte over det, kanskje kunne gjette seg til at det ikke lenger var så mange som kjøpte bladet, kunne man også se for seg at det ville overleve på ren og skjær merkevaregjenkjennelse, som en annen Sterilan eller Mandelstang.

Q ble stiftet i 1986, hadde sine glansdager på 90-tallet og de første årene av det nye årtusenet, og ble deretter et fast holdepunkt for musikkinteresserte mennesker som ønsket å følge med på det som rørte seg – uten å gi slipp på et verdensbilde der britisk gitarmusikk fra 1960-tallet var grunnmuren i tilværelsen. Q var dermed noe kvalitativt annet enn Classic Rock og den typen magasinformede nostalgiprodukter viet Deep Purple og Creedence Clearwater Revival, som manifesterer seg i flyplasskiosker og andre steder der middelaldrende menn motvillig må gi seg selv presanger: Q medgikk at rap, R&B og elektronisk musikk eksisterte – feiret det til og med – samtidig som den musikalske utviklingen aldri hindret dem i å putte Liam eller Noel Gallagher på forsiden. I Q tok 1990-tallet aldri slutt, ble aldri tildelt rollen som en tapt gullalder, det ganske enkelt fortsatte å eksistere side om side med verden slik vi kjenner den, som en parallell virkelighet-i-virkeligheten.

Annonse