00:00 - 17. juli 2020

Lyst og avsky, med blomster

Filmene til Djurberg/Berg er gufne og morsomme, i likhet med noen viktige deler av livet.

Drømmelogikk: Filmene går og går, men kommer aldri til utgangsdøren. Foto: Nathalie Djurberg & Hans Berg – How to Slay A Demon (2019) med tillatelse fra Lisson Gallery

En slesk krokodille, en puddel strødd med diamanter, et dirrende nervøst pegasusføll. Tynne menn i svart lateks. Et forførerisk dådyr i pels og paljettkjole, med et svært jur som stikker ut. Gulvet er rutete, tapetet er psykedelisk. Hver gang en dør åpner seg, fører den bare inn i en ny korridor. «Yes. This is what I wanted», skriver noen på en svevende papirrull. Dansegulvmusikken dundrer og buldrer. Der kommer en biskop med kjole og svingende røkelseskar.

Ute på gulvet, det virkelige gulvet i det postindustrielle gallerirommet, dreier fem hodehøye markblomstbuketter sakte rundt. Kanskje det skyldes den hektiske plastilin-aktiviteten på lerretet, men det føles som om det henger en duft av formingsleire rundt blomsterskulpturene også.

Øyet som ser. Et par uker etter at Kistefos åpnet utstillingen fra eier Christen Sveaas’ samling i prestisjebygget The Twist, er opplegget mer nedtonet for det svenske radarparet Nathalie Djurberg og Hans Berg. Men duoens filmer er ikke nedtonet på noen måte. Tre av dem vises her, i en kontinuerlig loop. Det passer bra, for alle sammen oppleves som om de starter og slutter midt i handlingen – slik drømmer gjør.

Annonse