00:00 - 24. juli 2020

Lang reise i et lite rom

Nicolas Jaar bør isolere seg oftere.

Instrumental rundreise: Den chilenske komponisten Nicolas Jaars utgivelse Telas oppleves som en reise rundt, og på, instrumenter. Foto: Hyuj / Somnath Bhatt (tegning) / Other People

Da den chilenske komponisten Nicolas Jaar utga albumet Cenizas idet store deler av verden stengte ned i mars, opplevdes det svært betimelig: Hele albumet låt som en lang, ensom og navlebeskuende isolasjon. Men mens mange var ufrivillig innestengt, hadde Jaar allerede bestemt seg for å gå i full isolasjon i fire måneder. Målet var visstnok å frigjøre seg fra negativitet, alkohol, koffein, sigaretter og egoisme. Han skulle bare lage musikk – som en elektronisk musikkversjon av Thoureau’s Walden.

Fire måneder senere, altså nå nylig, innså han at negativiteten fulgte med ham inn i isolasjonen, og det gjorde egoet hans også. Mange kunne sikkert ha advart ham om dette på forhånd. Men etter å ha hørt det musikalske resultatet, kan man glede seg over at ingen gjorde det. Tvert imot er det fristende å be om ytterligere isolasjon for Jaar … mer! Gå dypere inn i deg selv! Kjenn etter, og så videre! 

Telas er som et mikrokosmos av en symfoni. Hvor mørke treblåsere blander seg med skjærende klokkelyder, metallignende strenger, industrielle klanger og vuggende rytmer. En bassklarinett setter første tone i «Telahora». Bassklarinett er et fantastisk instrument. I slutten av «Telahumo» forvandles den til å ligne en synthesizer. Åpne og mystiske klanger durer under, og møtes til en kontemplativ avslutning som er verdt hele albumet alene. 

Annonse