00:00 - 03. juli 2020

Forbrytelser som lønner seg

Khruangbin bedriver grenseløs kulturell nasking. Og er nesten umulige å slå av.

Tidløst: Det Texas-baserte bandet Khruangbin fanger tidsånden så godt som noen. Her er et av bandets tre medlemmer, Laura Lee, under en konsert i London 3. desember i fjor. Foto: Burak Cingi / Redferns / Getty Images

Den 25. mars 1968 takset et fly fra British Airways rullebanen på Mehrabad International Airport i Teheran. Om bord befant Paul McCartney og kjæresten Jane Asher seg, på vei hjem fra The Beatles’ opphold i India. Lite er skrevet om denne mellomlandingen, men det finnes enkelte foto, trykket i det ungdommelige og liberale magasinet Ferdowsī. Av paret som besøker Bāzār e Bozorg; som spiser ash reshteh og røyker qalyoum, vannpipe, med lokale størrelser som Vigen, også kalt «Den persiske Elvis» og «Sultanen av jazz», og en ung popstjerne ved navn Gogoosh. Kanskje bare ett døgn eller to i livet til en verdensberømt popkunstner, men for en ung generasjon iranere, ble det korte besøket et symbol på det pågående ungdomsopprøret til den vestlig orienterte, men maktarrogante Sjah Pahlavis.

Som i tilfellet Midtøsten, fant vestlig jazz, rock, funk, pop, psykedelia, surf, garage, og så videre og videre, sin vei rundt kloden på 1950, -60 og -70-tallet. Amerikanske soldater kom med plater under armen til Thailand, Kambodsja og Vietnam. I Afrikas metropoler ble det spilt vestliginspirert musikk i de internasjonale hotellbarene og klubbene, og i Latin-Amerika ble ungdomsmusikken en viktig del av frihetskamp og løsrivelsesprosjekt. Resultatet ble i veldig mange tilfeller helt strålende amalgamer av lokale musikkuttrykk og vestlig populærmusikk, enten det skyldtes smart markedstilpasning eller genuin, kulturell nysgjerrighet.

Retro. På 1990-tallet begynte denne «glemte» musikken å dukke opp igjen, med egne samleplater på vestlige connoisseur-selskap og blant platesamlere på global vinylstøvsuging. Ikke lenge etter fløt det opp band på den vestlige halvkule som lot seg inspirere. Amerikanske Dengue Fever, som i utgangspunktet hentet musikk fra kassettsamlere fra Kambodsja, fikk en kulthit med «Ethanopium» (en låt skrevet av etiopiske Mulatu Astatke) i Jim Jarmusch-filmen Broken Flowers. I Norge kom etter hvert band som Atlanter og Orions belte. Og i 2015 dukket altså Khruangbin opp på radaren, med et tilbakelent, uanstrengt lydbilde, tydelig inspirert av retrotonene til thai, persisk, meksikansk og/eller afrikansk pop.

Annonse