00:00 - 24. juli 2020

Den grusomme gentrifiseringen

Airbnb-grøsseren The Rental er bedre på sosioøkonomisk analyse enn på skrekk.

Delingsskrekk: En langhelg i et leid, privat feriehus på et avsidesliggende sted et sted langs Oregon-kysten blir ikke helt som forventet i The Rental. Foto: SF Studios / STX på filmen

Hemmelighetsfulle, forræderske hus har vært en gjenganger i grøssersjangeren siden dens spede barndom, og i The Rental forenes dette motivet med en ny nevrose: Uroen for at husene og leilighetene man leier via Airbnb og lignende tjenester, skal inneholde spor etter eierne eller tidligere gjester som kan punktere illusjonen av at andre menneskers boliger når som helst kan forvandles til en forlengelse av ens egen privatsfære – så lenge man kan betale for seg.

Delingsøkonomiens verdensbilde gjennomsyrer filmen på alle plan, fra seriemorderens fremgangsmåte og trekantdramaet mellom rollefigurene, til produksjonsdesignen, hvor rustikke middelklasseinteriører kontrasteres med Instagram-vennlige landskaper på en måte som får det til å klø i Paypal-fingeren til den moderne opplevelseskonsumenten. Den virkelige ondskapen i The Rental er med andre ord gentrifiseringen, og dens trolldom er så sterk at ingen eksorsisme kan drive den ut.

Pervers utvekst. Charlie og Mina er partnere i en startup som nettopp har sikret seg finansiering, og for å feire bestemmer de seg for å ta med seg Charlies dydsmønstrede kjæreste Michelle og Lyft-kjørende lillebror Josh – som praktisk nok også er Minas kjæreste – på en langhelg til et avsidesliggende feriehus et sted langs Oregon-kysten. Så fort kalifornierne er fremme, begynner imidlertid idyllen å slå sprekker: Mannen som leier ut huset, har en ubehagelig undertone når han snakker til Mina, og når de oppdager skjulte kameraer i dusjen, innser de at de har større problemer enn rasistiske mikroaggresjoner.

Annonse