00:00 - 17. juli 2020

Blå himmel – nei takk

Verden ville vært et mye bedre sted om flere hadde hodet i skyene.

Ute og inne: Berndnaut Smilde skaper skyer man får lyst til å klappe. Berndnaut Smildes Breaking the fourth wall (2018). Foto: Cassander Eeftinck Schattenkerk

Skyer har et ufortjent dårlig rykte. Et truende problem er metaforisk en sky på horisonten, som om evig solskinn var noe å ønske seg. Et menneske som ser skyene drive forbi, er definisjonen på en uproduktiv borger. Men en verden uten skyer er en død verden – ingen skyer, ingen planter. Og skyene er fulle av informasjon, for den som ser.

Stavanger Kunstmuseums utstilling om skyer er med andre ord det motsatte av ullen virkelighetsflukt. I tillegg er den stivet opp med en omfangsrik, akademisk artikkelsamling om skyer i kunst og vitenskap.

Teori om skyer. 1803 er et merkeår i skyenes historie. Da publiserte den engelske amatør-meteorologen Luke Howard sitt Essay on the Modification of Clouds, som han hadde presentert muntlig året før. Essayet gjorde så sterkt inntrykk at ingen ringere enn Johann Wolfgang von Goethe oversatte det til tysk, og skrev et hyllestdikt i samme slengen.

Annonse