08:43 - 25. juni 2020

Å være fastboende i Nord-Norge er mer ekstremport enn all verdens toppturer, skriver Gaute Brochmann.

Å være fastboende i Nord-Norge er mer ekstremport enn all verdens toppturer, skriver Gaute Brochmann.

Lofoten er kanskje blitt et eksklusivt feriemål – men bak turismen står øygruppa sammen med resten av Nordland i en langvarig og radikal omstillingsprosess, der lokalmiljøene har opplevd vedvarende fraflytting, skriver Gaute Brochmann. Her: Flakstad, Lofoten september 2014. Arkivfoto: Eivind H. Natvig / INSTITUTE 

600 000 kroner. Det var det han, vår lokale utleier, betalte for eiendommen som feriehuset vårt ligger på, tilbake i 2004. Inkludert i prisen fikk han hele 70 mål tomt, strandlinje i massevis, et stort hus til å bo i – og flere mindre å leie ut.

Det var som å vinne i lotto, sa han. Plassen der jeg i skrivende stund befinner meg, ligger på veien ut mot Unstad på Vestvågøy i Lofoten. Stedet er kjent som et surfeparadis, og har fått internasjonalt ry. I fjor høst kjøpte en prins fra Saudi-Arabia et lite oppussingsobjekt ute ved selve stranda for 4,8 millioner kroner.

Slik har det ikke alltid vært. Og som husverten min fortalte, kom skiftet plutselig. Bare året etter at han overtok, bodde en nederlandsk familie i det lille huset jeg nå sitter i. De var på utkikk etter et sted her oppe, og da huseieren spurte hva de eventuelt ville gi for huset, svarte de straks en halv million. Omtrent det samme som han ga for hele den digre eiendommen året i forveien.

Annonse