00:05 - 26. juni 2020

Tidens tegn

Vanskelig musikk, enkelt budskap. Arca sparker løs.

Hold dere fast: Åpningen av Arcas album KiCk i, som er første del av en planlagt serie på fire, er lyden av en artist som kaster lenkene og egne og andres hemninger og forutinntattheter på båten. Foto: Hart Leshkina / Playground

Enkelte øyeblikk har limt seg fast på netthinnen, som en slags definisjon på vår egen musikalske samtid: Den venezuelanske artisten, produsenten og kunstneren Arca ridende på en mekanisk okse i New York; Arca med hyperaktiv livestrømming fra leiligheten i Barcelona for fanskaren Mutants; Arca som cybermenneske i en musikkvideo av en hyllest til Botticellis Venus’ fødsel, eller Arca som gir ut en 62 minutter lang låt med navn «@@@@@». Som produsent har hun allerede satt store avtrykk på album av Kanye West, Björk, FKA Twigs med flere, og kan vel langt på vei kalles universets hippeste produsent akkurat nå. Alt dette mens hun befinner seg på en hormonell hestekur, i en overgangsfase fra han til henne/det.

Det kjennes muligens merkelig å skulle dvele ved en artists kjønnsorientering i 2020, men i tilfellet Arca er den et egenuttalt hovedpoeng. I åpningslåten «Nonbinary» forteller hun i friske ordelag, med innlevelsen til en slags ung Britney Spears, om sin egen ikke-binære opplevelse: «I don’t give a fuck what you think / You don’t know me / You might owe me / But, bitch, you’ll never know me.» Lyden av en artist som kaster lenkene og egne og andres hemninger og forutinntattheter på båten. En selvopplevd dissonans med verden rundt, som får sitt utløp i en kunstnerisk raptus. KiCk i er første del av en planlagt serie på fire album. Hold dere fast.

Plinkaplonka. Musikalsk er dette en vidunderlig, ny verden. En futuristisk virkelighet av harde, oppklippede, industrielle rytmer og lyder, like blankpolerte og kantete som byer og bygninger i glass og stål. Synther som kiler deg nedover ryggen. Uten overflater å hekte seg fast i eller orienteringspunkter å navigere etter befinner man seg i et digitalt, hyperkinetisk flipperspill. Det låter vilt, intenst og kaotisk, men Arca kontrollerer samtidig disse maskinene som en hestetemmer i fri galopp over steppene. I det ene øyeblikket sitter man og måper over innovative grep og lydmessige detaljer, i det neste leter man gjennom kjøkkenskapet etter paracetamol.

Annonse