00:00 - 19. juni 2020

Moder Åse

Tilbakeskuende, men høyaktuell. Åse Kleveland er tilbake på album, 44 år senere.

Kraftfulle strofer: At Åse Kleveland vender tilbake til musikken akkurat her og nå, oppleves som et regelrett kall til våpnene. Pressefoto: Johs. Bøe

Det er bilder som fortsatt hjemsøker meg i drømme, bilder jeg har bablet om før og vil bable om igjen. NRK kan lastes for mye i sin mangelfulle dekning av musikk i Norge, men denne kvelden, den 7. april 1967, med selveste Otis Redding (med flere) på scenen i Njårdhallen på Oslos vestkant, stemte alt. I dag er dette historiske filmdokumentet verdensberømt, der det i all sin sorthvite prakt viser magikeren Redding på høyden av sin karriere, et halvt år før han døde i en flyulykke. Men det er også øyeblikket da soulmusikken kom til lille, homogene Norge. Lyden av de amerikanske sørstatene, som på toppen av borgerrettighetskamper og sosiale omveltninger, gjennomboret trommehinnene til blendahvite, norske ungfoler i full musikalsk oppvåkning.

I salen, sammen med hovedstadens hippeste eksemplarer av den berømte 68-er- generasjonen, befant en 18 år gammel Åse Kleveland seg, iført en kledelig kyse. Hun hadde allerede gitt ut to visealbum (som også blir digitalt tilgjengelige i dag), og var benådet med en dyp, malmfull røst, full av teatralsk diksjon og brennende engasjement. Hennes store styrke var og er i mindre grad som musiker eller komponist, ja, kanskje til og med vokalist, men hun er en flammende fortolker av andres musikk. En troverdig artist man lytte til. At Kleveland, 44 år etter at hun ga ut sitt forrige soloalbum, vender tilbake til musikken akkurat her og nå oppleves, fra første kraftfulle strofe, som et regelrett kall til våpnene.

Raddis-rock. Skjebnen skal ha det til at en annen aldrende statsmann slipper et etterlengtet album denne fredagen. Bob Dylan, som nektet å være talerøret til sin generasjon, men ble det likevel, er også til stede på Klevelands album, både i albumtittelen («På frihjul»/«The Freewheelin’») og dets høydepunkt, Klaus Hagerups kraftfulle og høyaktuelle oversettelse av protestvisenes protestvise, «A Hard Rain’s A-Gonna Fall». Og i tur og orden dukker de opp, musikkens store radikalere: John Lennon, Peps Persson, The Doors, i et potpurri av nøye utvalgte norske og utenlandske låter. Evige temaer som kjærlighet, håp, natur og frihet sett gjennom det indre øyet til Klevelands generasjon. Det aller mest påfallende er hvor relevant mye av dennes musikk fremdeles oppleves.

Annonse