08:23 - 03. juni 2020

Facebook-ansatte gjør opprør

Plyndring, så skyting, skrev Donald Trump. Mens Twitter grep inn, lot Facebook utsagnet bli stående – til ansattes store frustrasjon. 

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg høster storm for avgjørelsen om å ikke gripe inn i president Donald Trumps kontroversielle utsagn på sosiale medier. Foto: Niall Carson / Pa Photos / NTB scanpix

Silicon Valley-journalist Casey Newton beskriver det som en av Facebooks «mest kontroversielle avgjørelser rundt redigering av innhold i selskapets historie».

Facebook har, i motsetning til Twitter, nemlig bestemt seg for å ikke gripe inn i president Donald Trumps kontroversielle utsagn på sosiale medier.

Særlig gjelder det twitter-meldingen der Trump omtalte opptøyene i Minneapolis og skrev at  «when the looting starts, the shooting starts» («når plyndringen starter, da begynner skytingen»).

Skurkene, visstnok. Den siste uken har det vært demonstrasjoner over hele USA som følge av at George Floyd, en ubevæpnet svart mann, døde etter at han ble lagt i bakken av en hvit politimann. Politimannen ble senere siktet for drap. Mange oppfatter hendelsen som nok et bevis på rasismens grep om det amerikanske samfunnet, der svarte menneskers liv og rettigheter til stadighet må understrekes, kjempes for og forsvares.

Twitter mente at Trumps advarsel om at opptøyer og plyndring vil bli møtt med skyting var en «glorifisering av vold». Utsagnet kunne fremdeles leses, men var ikke lenger synlig på Trumps twitter-side.

Facebook lot derimot utsagnet bli liggende – noe flere av selskapets ansatte var lite begeistret for. I interne diskusjoner teknologinettstedet The Verge har fått innsyn i, blir ledelsen spurt gjentatte ganger hvilke vurderinger som ligger bak avgjørelsen.

Én ansatt sammenlignet det å jobbe for Facebook med en humorsketsj fra komikerduoen «Mitchell and Webb», som viser to SS-offiserer som under andre verdenskrig spør seg selv «er det vi som skurkene her?», hvorpå den Facebook-ansatte kommenterer at: «Våkner nå opp hver morgen hos Facebook med dette i hodet, umiddelbart fulgt opp av ‘ja, tydeligvis’». En annen spurte: «hva oppnår vi ved å ikke handle – er det verdt det å tillate tydelige, voldelige trusler mot svarte demonstranter?»

Et opprør som vokser. På sin egen offisielle Facebook-side skrev selskapets grunnlegger, Mark Zuckerberg, at «jeg vet at mange er opprørte over at vi har latt presidentens innlegg bli stående, men vår innstilling er at vi burde tillate så mange ytringer som mulig». Samtidig påpekte han at det kunne bli nødvendig å ta grep om et utsagn innebar umiddelbar risiko for konkrete skader eller farlige situasjoner.

Konflikten kan vise seg å få store konsekvenser for selskapet. Mandag gikk flere hundre Facebook-ansatte offentlig ut og la ned arbeidet, for på den måten å vise sin støtte til demonstranter rundt om i landet. Mange har sagt opp stillingene sine, andre truer med å si opp hvis Zuckerberg ikke endrer avgjørelsen. Blant ansatte sirkulerer det nå underskriftskampanjer som krever endringer i personalet og en ledelse med et større mangfold av stemmer, ifølge The New York Times.

Dette er andre gang Twitters bestemmelser går hardt utover Facebook. Forrige gang var da de kunngjorde at de ikke lenger tillot politisk reklame, og Facebook sa at et slikt grep ikke var aktuelt for dem. I fjor fikk Facebook mye kritikk for avgjørelsen om at de fleste politiske reklamene som ble lagt ut på plattformen deres skulle fritas faktasjekking.  

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse