00:00 - 12. juni 2020

Etrusker og pønker, Märthas reker og Åse Kleveland

To generasjoner med ulike praksiser skaper et underlig og unisont tankeunivers.

Absurd: Versus #4 smelter sammen til et unisont og absurd tankemaskineri, som innbyr til grubling på et høyere plan. Foto: Jens Hamran /Trafo Kunsthall

Mye kritisk er sagt om kurator Per Gunnar Eeg-Tverbakk i forbindelse med Oslobiennalens usynlighet og store budsjettoverskridelser den siste tiden. Såpass at han til slutt trakk seg, med begrunnelse i den manglende tilliten han har fra nærmest en samlet kunstnerstand. Men når man ser på Versus-utstillingene på Trafo kunsthall, som har humpet og gått siden 2016, er det egentlig umulig å tenke seg at disse kunne vært produsert uten inngående kjærlighet, nysgjerrighet, interesse og dialog med nettopp utøvere og fag.

Enkel oppskrift. Oppskriften er like enkel som den er innviklet; kuratorlaget Bjørn Hatterud og Per Gunnar Eeg-Tverbakk finner frem til to kunstnere innen ulike medier, gjerne på tvers av generasjoner, for å skape interessante møter, samtaler og eventuelle visuelle gordiske knuter. Serien vitner om kløkt og vågemot, og går i tett dialog med kunstnerne. Nå er vi kommet til Versus #4, med Hanna Fauske (f. 1988) og István Lisztes (f. 1942).

Hanna Fauskes første verk, Fysen, er et fotobanner, som også er benyttet i promoteringen av utstillingen. Det viser et nakent par, der hun ligger med ti speilegg rundt en stiv brystvorte, med hodet mot hans hårete fang, overkropp og tredagersskjegg. Den estetiske kvaliteten er lite flatterende, og fungerer mye bedre når det sees i sammenheng med flere verk og titler fra Fauskes repertoar; Pisstjei, Tivolipikken og Märthas reker. Foran sistnevnte, en serie på ti fotografier, av typisk norske middags- og lunsjretter, dandert på suvenirporselen med kongeportretter, elg i solnedgang, ulende ulv og så videre, gnir jeg hender samtykkende; Ja, nøyaktig slik er Norge!

Annonse