00:00 - 08. mai 2020

Så langt har Abid Raja vært en virkelig svak kulturminister, skriver Bernhard Ellefsen.

Så langt har Abid Raja vært en virkelig svak kulturminister, skriver Bernhard Ellefsen.

Selvgod: Abid Raja fremstår som en oppsiktsvekkende selvopptatt statsråd, som serverer sine egne kulturelle preferanser når noen ber han om argumenter, skriver Bernhard Ellefsen. Arkivfoto: Sofie Amalie Klougart

«Jeg skal være en politiker for hele landet,» slo nyutnevnt kulturminister Abid Raja fast i NRKs Kulturnytt 28. januar i år, «og hele landet er ikke Oslo». For oss som ikke bor i Oslo er det gledens ord, og for en Venstre-politiker er dessuten et «hjerte for distriktene» en absolutt forutsetning. Så langt, så godt. Det absurde var bare at spørsmålet han svarte på handlet om regionreformen. «Det forventes at mange oppgaver legges over på de nye fylkene fra 2021. Det er mange engstelige for. Hva mener du?» spurte programlederen. By og land, hand i hand, svarte Abid Raja.

Regionreformen er ikke bare en av de største omorganiseringene i norsk samfunnsliv noensinne, men også en omorganisering som på dette tidspunktet så ut til å innebære en historisk nedbygging av departementet han leder. Var han kunnskapsløs eller hørte han bare ikke etter? At intervjuet etter hvert skjente ut i avsynging av «Bad Boys» og anekdoter om å se film på fly, pekte i den retningen.

I intervjuet fortalte Raja at han hadde to kvaliteter som gjorde ham egnet til jobben som kulturminister: Han var nysgjerrig og sulten. Det han ikke visste, det kunne han lære seg. Og radiolytterne, selv de av oss som desperat lengter etter politikere «for hele landet», kunne bare håpe at han satte nysgjerrigheten og sulten i sving faderlig fort.

Annonse