17:02 - 14. mai 2020

Rekviem for Bislett

Den nitriste nye Bislett-logoen pirker i vår felles følelse av at noen holder på å rive teppet under alt som er godt i Oslobyen.

Ny skrift på veggen: Bislett stadion har fått ny logo.

Det kommer en melding inn på telefonen. Har du sett dette?!! Bildet viser nye Bislett Stadion. Et av få nybygg i Oslo de senere årene som ble gjenreist med respekt for historien. For de greskfødte tankene, de slanke søylene og den tidlige modernismens forsvarlige ide om hvordan løfte Olympens rene ånd inn i samtiden. Et Akropolis for diskoskastere, skøyteentusiaster og fotballfans. For arkitekturelskere og bydelsfrelste.

Til og med 20-tallsfonten til stadionets navn fikk bli med over til nybygget. Ja, fortalte oss nærmest egenhendig at arkitektene kjente og respekterte historien. At de, mot normalt, ønsket å vise oss – folket – at de kjente og respekterte historien. Og på den måten byen og alle som bor i den. Våre følelser. Vår smak. Vår kunnskap. Vår visshet om at hele dette uttrykket – banens ellipse, bokstavenes ranke, bolleblide linjer – evnet å fortelle oss noe vesentlig om den fasen av modernismen som faktisk står seg. Før det senere skulle gå fullstendig i ball nede i Bjørvika. Og resten av byen. Modernismen før banalismen. Før vandalismen.

Jeg kikker ned på det lille bildet på telefonen. Bislett skrevet med smørblide, selvtilstrekkelige bokstaver på det ene bildet. Og med en grå, nitrist utgave av den for lengst oppbrukte samtidsfonten på den andre. Apple-fonten. Corporate-fonten. Er det et digitalt triks? Er det noen som vil pirke i vår felles følelse av at noen likevel holder på å rive teppet under alt som er godt i Oslobyen? Er det et: Sjekk, det ville vært sykt stygt, da! Et: Sånn kan det gå hvis vi ikke passer på, og Y-blokka smadres!»

Annonse