00:05 - 29. mai 2020

Koronakrisen har avslørt regjeringens feilslåtte kulturpolitikk, skriver Bernhard Ellefsen.

Koronakrisen har avslørt regjeringens feilslåtte kulturpolitikk, skriver Bernhard Ellefsen.

Pinlig: Kulturminister Abid Raja har løpt fra møte til møte og presentert brannslukkingstiltakene som strålende nyheter på nærmest ukentlig basis. Det har vært et pinlig skue, skriver Bernhard Ellefsen. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG / NTB scanpix

Det var ikke mye konkret man kunne lese ut av den lenge ventede kulturmeldingen Kulturens kraft, som daværende statsråd Trine Skei Grande offentliggjorde med brask og bram i november 2018. Kultur var veldig bra og viktig, kunne man notere seg. Kultur har med ytringsfrihet og demokrati å gjøre. Kultur kan gjøre godt i alle deler av samfunnet og må satses på. Og så videre. Bare en ting sto materielt klart for leseren av den luftige stortingsmeldingen: Fremover må staten spare penger, og derfor må kulturlivet tenke nytt. «Brukarbetaling og anna privat finansiering og investering vil bli viktigare for kultursektoren framover.»

Nå, snart tre måneder etter at Norge gikk i koronadvale, kan man derimot konstatere at kulturmeldingen pekte direkte frem mot kulturpolitikken denne regjeringen, og særlig partiet Venstre, fører når samfunnssituasjonen spisser seg til. Kulturminister Abid Raja skriver, helt i tråd med de uforpliktende honnørordene i forgjengerens stortingsmelding, at kunstnere og kulturarbeidere er «superhelter» og at «kultur redder liv» (Aftenposten 11. april), men i praksis er det politikken om økte egeninntekter som bestemmer.

Kulturinstitusjonene var det første som stengte ned 12. mars, de er de siste som gjenåpner, og hundrevis av ansatte ved norske statlige eller statseide teatre og museer ble umiddelbart permittert. I motsetning til i resten av det offentlige – hvor det med rette ble slått fast at det var meningsløst å bruke Nav-penger på permittering av mennesker som uansett får offentlig lønn.

Annonse