00:10 - 22. mai 2020

Gatesmarte typer

Oslos nye skulpturgate henvender seg til byen med humor og sårbarhet.

Håndverk: Kunstneren Elna Hagemanns Sitt. Situasjon. (2020) ser ut som den er myk å ta på, men er helt hard, skriver Morgenbladets anmelder. Foto: Sofie Amalie Klougart

Denne uken er det ett år siden åpningen av Oslo kommunes femårige «biennale» for Kunst i offentlige rom, en biennale som forholder seg så subtilt og kritisk til begrepene «kunst» og «offentlige rom» at den i praksis er helt usynlig. Det mest håndfaste resultatet i sentrum er at noen har malt et pregløst plankehus inntil Akershus festning helt grått. Som de fleste kunne spådd på forhånd, er det nøyaktig like anonymt nå som før.

To kvartaler unna, i Øvre Slottsgate, var det vaktskifte denne uken. Her driver kommunen med Kunst i offentlige rom på en mye mer utadvendt måte. Da denne gatestumpen ble gjort bilfri i fjor høst, ble det fort satt opp fem skulpturer på rekke og rad, med benker og ny belysning. Selv om hvert av verkene hadde sine styrker, var det noe litt uforløst over helheten.

På plass. Tirsdag kom en ny gruppe kunstnere og en seriøs kranbil til gaten for å installere andre runde, og nå er det en helt ny sammenheng og gjensidighet i utvalget. Den store forskjellen er at årets skulpturer er laget for å stå akkurat her. Og selv om kunstnerne ikke har koordinert arbeidet seg imellom, er det klart at kuratorene fra Norsk Billedhoggerforening har satt sammen en kvintett som utfyller hverandre.

Annonse