09:46 - 07. mai 2020

Fremtidens butikker bør fylles med fortiden

Hva skal vi egentlig med butikker fylt til randen av nye klær når samtiden for lengst har satt et likhetstegn mellom godt og gammelt?

Selv om rene, nyvaskede lokaler kan kile oss i nesen og langt ned i pungen – begynner det ikke rett og slett å bli ubehagelig å handle på salg hos Cos når det man ser etter, også finnes i rikt monn hos bruktsjappene?

I de kommende ukene skal vi rette blikket mot den mest mistenkeliggjorte, mest umælende av alle kulturdisipliner: Moten. Ideen om den moderne enheten kropp/klær, den evige ambivalensen som ligger i at vi plikter å fremstå som oss selv, og nå for tiden – fornemmelsen av at bransjen per definisjon er slem, forbrukerkulturen dum, og bevisstheten om hvordan vi skal endre adferd ullen. Men må det være sånn? Føles sånn? Nei.

Første stopp: Bruktklær, second hand, vintage, preloved, loppisfunn, unika, helt spesielle klær, helt enkelt. Et kjært barn med mange navn, og mange velkjente utsalgssteder: Fretex, UFF, Blå Kors og velkuraterte bruktsalonger. Barmhjertighetsretorikk på den ene siden, subkulturelle over- og undertoner på den andre. Og over der igjen: Enorme globale nettbutikker som eBay, Etsy, Threadup og luksusbutikker som Rebag og Vestiaire Collective. Og her hjemme: Finn, Tise og Spock. Butikker og plattformer som i flere år har formidlet at det å kjøpe brukt ikke bare er billig, sympatisk og miljøvennlig, men eksepsjonelt trendy fordi unike plagg gir oss muligheten til å kjøpe samtidens gjeveste adelsmerke: autentisitet.

Autentisitetslogikken har sittet som hånd i hanske med modernitetens krav om individuell distinksjon. Den har dessuten gitt klimaforkjempere et reelt forbrukeralternativ, og dannet et nyttig handlingsrom for en moteverden med akutt behov for å vise seg som samfunnsbevisst kultur ved siden av pumpende masseproduksjon.

Annonse