08:49 - 31. mai 2020

Farmen + Nerdrum = (interes)sant, skriver Aksel Kielland.

Farmen + Nerdrum = (interes)sant, skriver Aksel Kielland.

Skal vi tro Øde Spildo Nerdrum, handler hans deltagelse i «Farmen kjendis» mindre om eksponering enn om å søke midlertidig asyl samtiden. Arkivfoto: Kristian Bålsrød

Finnes det et kjedeligere realityprogram enn Farmen (71 grader nord er en glorifisert turtøyreklame, og teller ikke i denne sammenhengen)? Reality-tv er alltid mest interessant når det er på sitt mest smakløse og spekulative, og Farmen har alltid fremstått som et sunt og oppbyggelig norsk alternativ til de perverst fascinerende trash-konseptene som utvikles i amerikanske og nederlandske laboratorier. Det hjelper ikke at deltagerne er berømte. For hvem trenger egentlig å se enda en kjendis vise nye sider av seg selv eller enda et usannsynlig vennskap mellom mennesker som er så vant til å gestalte seg selv foran kamera at mediedramaturgien sitter i muskelminnet? I dag er dessuten kjendisreality en så sentral og ukontroversiell del av økonomien i kulturbransjen at eventuelle overraskelser på deltagerfronten handler mer om hvem som blir spurt enn det faktum at vedkommende sier ja til å stille opp.

Ikke desto mindre er det verdt å nevne at TV 2 denne uken kunngjorde at Øde Spildo Nerdrum er blant deltagerne i den kommende sesongen av Farmen kjendis. 24-åringen er sønn av Odd Nerdrum, og del av hans flokk av kjortelkledte kitschmalere som sverger troskap til klassiske idealer innen kunst og filosofi. Dette miljøet er en av de ytterst få genuint motkulturelle grupperingene vi har her i landet, og alliansen med Farmen er i så måte oppsiktsvekkende. Reality-tv burde rimeligvis representere alt Nerdrum-klanen forakter ved samtiden, men fullt så enkelt er det åpenbart ikke. «Man velger ikke sin samtid», uttalte Nerdrum til ABC Nyheter i anledning nyheten. «Jeg har lært av faren min at jeg kan studere historien og velge en epoke som jeg trives i, så kan jeg leve etter den. Jeg lever i hvert fall ikke i dag.»

Selv har jeg alltid oppfattet Farmens leve-som-for-hundre-år-siden-premiss som en gjennomsiktig nasjonalromantisk fiksjon som legger til rette for konflikt, billige hjertesukk om vår moderne verden og stresstesting av deltagernes offentlige image. Det har aldri slått meg at det er mulig å ta illusjonen om gamledager på alvor. Men skal vi tro unge Nerdrum, handler hans deltagelse i programmet mindre om eksponering enn om å søke midlertidig asyl fra en overfladisk og åndsfattig samtid (skjønt, man skal naturligvis ikke underslå muligheten for at Nerdrum-leiren ser dette som en anledning til å forkynne sitt budskap til et publikum som er mer mottagelig for deres filosofi enn det norske kunstfeltet).

Annonse