00:00 - 08. mai 2020

Alle presidentens men

Et forbløffende intrikat nærbilde av USAs største politiske skandale demonstrerer hvor håpløst det er å avsette en sittende amerikansk president.

Nærbilde: Dokumentaren Watergate åpner opp sitt emne ved å gå helt inn på de mange oppsiktsvekkende detaljene og sammenhengene mellom dem. Slik leder den også oppmerksomheten mot dagens situasjon. Foto: Dogwoof / NRK

Historien om Watergate er såpass velkjent og solid fundert i populærkulturen at politiske skandaler ikke lenger kan gis suffikset -gate uten at det fremstår idéfattig: Et feilet innbrudd hos Demokratenes partikontor i det fjonge Watergate-bygget i 1972. To journalister i Washington Post som gravde i bakgrunnen til de arresterte, og deres avsløring av mulige koblinger til Det hvite hus. En granskningskommisjon i Senatet og påfølgende høring. Og en president som til slutt gikk av etter krav fra Kongressen. Den velkjente historien om Richard Nixons fall er gjenfortalt i filmer som Alle presidentens menn (1976) og Frost/Nixon (2008), men har fått ny oppmerksomhet de siste årene fordi det nok en gang sitter en person i det ovale kontoret med vilje til å bøye loven så mye at den brekker. Det er også bakgrunnen for Charles Fergusons (Inside Job) massive Watergate, en drøye fire timer lang, imponerende detaljert og forbløffende fengslende dokumentar. Filmen hadde premiere på filmfestivalen i Berlin i fjor, men er nå kuttet opp i seks deler og gjemt bort i de innerste krokene av NRKs nettspiller. Har du ork til mer bingeing før Norge åpner opp, er dette den mest verdige kandidaten.

Følg detaljene.Watergate fungerer litt som et kraftig mikroskop. Du har allerede en forståelse av at historien som ledet frem til Nixons avgang i 1974, er fascinerende, men det er først når du forstørrer detaljene at du virkelig får øye på de intrikate detaljene, de komplekse sammenhengene og de oppsiktsvekkende paradoksene. Ferguson har gått usedvanlig grundig til verks. Han har intervjuet omtrent alt som kan krype og gå av personer involvert i saken som fremdeles lever (det viser seg heldigvis å være overraskende mange, all den tid hendelsene strekker seg nesten 50 år bakover). I tillegg har han tatt et dristig, men vellykket valg ved å dramatisere Nixons egne båndopptak av samtaler med nære medarbeidere som Henry Kissinger, John Dean, John Erlichman og Bob Haldeman. Slik handler Watergate ikke om én politisk skandale, men en hel politisk strategi, der forakt for demokratiske spilleregler var selve grunnpilaren.

Watergate var et hardt slag mot det amerikanske demokratiet og presidentembetet. Skandalen avslørte en evne og vilje til korrupsjon og mafiametoder som strakte seg helt opp til toppen. Men saken har også fått en slags positiv gjenklang i amerikansk historie nettopp fordi de demokratiske institusjonene seiret. Pressen stilte betimelige spørsmål og sto oppreist mot stort politisk press. Påtalemakt og domstoler insisterte på sin uavhengige posisjon fra presidenten. Og selv deler av det republikanske partiet innså tidlig at ikke alt var helt som det burde være i Det hvite hus.

Annonse