---
Kortkritikk
The Point
Nr 1 2020, Winter issue
Redaktør: Jon Baskin
---
Det kommer en tid i ethvert nytt kulturtidsskrifts liv, der alt man trenger er en saftig, gjennomtenkt og retorisk hardtslående slakt av autoriteter. Å kritisere de totemer som til enhver tid er valgt som kulturens fremste yndlinger har alltid vært nye publikasjoners rolle. Magasinet The Point har eksistert i noen år nå, men for meg er det i alle fall først med det siste nummeret, og redaktør Jon Baskins lederartikkel «The Hatred of Literature», at magasinet for alvor har gjort seg gjeldende.
Den seneste papirutgaven går med synlig kampvilje og væpnet til tennene med analytiske ferdigheter, løs på to av vår tids mest kritikerroste engelskspråklige forfatterskap: Ben Lerner og Sally Rooney. Posisjonen og den tydelige ambisjonen om å være hva man kunne være fristet til å kalle en innside-outsider i den amerikanske kulturelle andedammen, minner om et annet magasin, n+ 1, i oppstartsårene, og appellerer nok til en lignende leserkrets. Også i den forstand at magasinet stoler på evnen til å finne og dyrke frem egne penner, med liten grad av resirkulering av allerede etablerte skribenter, er The Point et kjærkomment tilskudd.
På nett veksler det mellom tidsriktige analyser av hvordan Tiger King ble verdens samlende tv-underholdning i koronakrisen og gjennomtenkte fortolkninger av Bernie Sanders' valgkamp. Tidsskriftets brede formålsparagraf, å være «a magazine of the examined life», er et nikk helt tilbake til selveste Sokrates. Hans kjente credo «Det ureflekterte livet er ikke verdt å leve» synes å være et godt utgangspunkt for et tidsskrift med ambisjoner om å holde det vesentlig. Vi holder øynene åpne.