00:00 - 30. april 2020

O, tomhet

«I resonans med universet»: Slik lyder omslaget til e fersk plate med orkestermusikk av finske Kaija Saariaho. Arkivfoto: Christian Belgaux

kortkritikk

Kaija Saariaho

Peter Herresthal, fiolin

Oslo-Filharmonien

Clément Mao-Takacs, dirigent

Graal Théâtre og div. orkesterverk

BIS, 2019

I omslaget til en fersk plate med orkestermusikk av finske Kaija Saariaho, har teksten fått overskriften «I resonans med universet». Mer ambisiøst er det knapt mulig å få det, men så har da også Saariaho vitterlig siktet høyt: Etter studier i Finland og Tyskland, ble møtet med den klangorienterte spektralmusikken og teknologien ved IRCAM i Paris avgjørende. Siden skulle hun skrive opera, og interessen for klangstruktur ble strukket mot det teatrale.

Det siste preger platens hovedverk, fiolinkonserten Graal théâtre, skrevet til Gidon Kremer i 1994. Fiolinisten Peter Herresthal har fremført det flere ganger og beviser her, sammen med Oslo-Filharmonien, at han som få andre har Saariahos florlett drømmende figurasjoner i fingrene. Også åpningsverket, Vers toi qui es si loin for samme besetning fra 2018, låter overbevisende; Herresthals klare tone lyser opp i en form på grensen til det statiske.

Formalt i sirkel går også Circle Map fra 2012 for orkester og innspilt stemme, og Neiges for 12 celli fra 1998. Nært beslektede kruseduller på den klanglige overflaten dirrer i luften – og tankene går til den nevnte overskriften i omslaget. Resonansen er påtagelig, om enn ikke alltid i det store altets dimensjoner; klangen har en åpen horisont, fri og poetisk uendelig svevende. Jeg vil også drømme meg bort, hadde det ikke vært for at den musikalske substansen er like vag og uforpliktende som det siste leddets hjelpeløse adjektiv.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse