Annonse
00:00 - 20. mars 2020

Pålagt hjemmesitting utgjør en akutt fare for filmbransjen, men kan også bli kinofilmkulturens frelse, skriver Ulrik Eriksen.

Pålagt hjemmesitting utgjør en akutt fare for filmbransjen, men kan også bli kinofilmkulturens frelse, skriver Ulrik Eriksen.

Maradona på skjermen: Fengende på banen, på stranda, i kinosalen og i sofaen. Diego Maradona (2019). Foto: Selmer Media
Annonse

Når nå serietitting er blitt en jobb – slik Aksel Kielland argumenterte for i denne avisen nylig – gir koronakarantenen en unik mulighet til å jobbe overtid. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi lett kunne anta at det nye viruset var et komplott fra strømmeselskapene.

Nettavisene og sosiale medier lemper på med tips. Alle seriene som av ulike grunner er blitt liggende nederst i bunken, som du nærmest hadde glemt? Nå er du blitt gitt en unik mulighet til endelig å komme à jour. Som filmkritiker anbefaler jeg deg selvsagt å droppe strømmetjenestenes labre tilbud og heller se spillefilm fra Itunes eller en annen leiefilmtjeneste. Da vil du samtidig sørge for en viss inntekt til filmbransjen. Det kan de trenge.

Akkurat nå står verdens og Norges film- og kinobransje foran en formidabel utfordring. Inntekter fra kinoforestillinger har stoppet opp. Filminnspillinger er utsatt på ubestemt tid. For produksjoner som nettopp har hatt, eller skal ha premiere, er situasjonen håpløs. Distributørene er i ferd med å lempe filmene over på video on demand (vod), men i praksis er dette en nedskriving. Inntektene derfra er en brøkdel av billettinntekter fra kino. Inntekter fra strømmetjenester enda lavere.

Annonse