00:00 - 06. mars 2020

Orkester under regnbuen

Paavo Järvi finner frem til fargene i Messiaens tidlige orkesterverk.

Komponist Olivier Messiaen, her i 1985. Foto: Raphael Gaillarde / Gamma-Rapho / Getty Images

Kortkritikk

Paavo Järvi, dirigent Tonhalle-Orchester Zürich

Olivier Messiaen Diverse orkesterverk

Alpha, 2019

Den franske komponisten Olivier Messiaen (1908–1992) mente selv at musikken hans var vanskelig på grunn av rytmikken, forholdet til farger, interessen for fugler og hans katolske tro. Det virker rart, for i dag vil nok mange si at det er nettopp disse trekkene som gjør Messiaen til noe så sjeldent som en populær modernist: Han er rytmisk skarp uten å skrive dansemusikk, fargepaletten er vibrerende egenartet, og han åpner et spenn fra naturen til det hinsidige uten å virke ekskluderende.

Den estiske dirigenten Paavo Järvi dirigerer Tonhalle-Orchester Zürich på en ny plate med noen av Messiaens tidlige orkesterverk. Selv om det kanskje er som orgel- og klaverkomponist Messiaen vil bli stående, er produksjonen for orkester også betydelig. Og det er påfallende hvordan allerede de mindre spilte, tidlige verkene som Le Tombeau resplendissant (1931) og Les Offrandes oubliées (1930) fremstår sikre i bruken av alle komponistens typiske kjennetegn.

Järvi, som for tiden slår gjennom som en interessant fortolker, har et godt grep om den klanglige intensiteten og fargene i Messiaens rike teksturer. Derimot blir det noe litt tungt og uforløst i det rytmiske, særlig i de pregnante midtsatsene i hovedverket L’Ascension (193⅔3). Her vil jeg nok foretrekke innspillingen med orkesteret fra Bastille-operaen og Myung-Whun Chung på Deutsche Grammophon fra 1993. Muligens på grunn av størrelsen på ensemblet, får Chung også et bredere fargespekter, selv om Järvis plate ikke er noe dårlig alternativ.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse