Annonse
00:00 - 13. mars 2020

Når maskinene gråter elver av kajal

Ny samleplate vekker til live drømmen om en menneskemaskin i drivende, britisk regnvær.

Sosialhistorie: Bob Stanley og Pete Wiggs, to tredjedeler av gruppen Saint Etienne, har lenge bydd på overraskende samleplater fra egne arkiver, nå er de ute med The Tears of Technology. Her: Britiske konsertgåere anno 1980. Foto: Gabor Scott / Redferns / Getty Images
Annonse

Plutselig ble det stille. Kanonilden opphørte. Overskriftene handlet om andre konflikter. Om nye virus, om andre statsledere. Med brexit kappet britene loss og seilte sin egen sjø om bord på SS Arcadia. Ut på ukjente (musikalske) hav. Mye av den beste, britiske musikken de siste årene har nettopp handlet om en uforsonlig, en komplisert, en splittende tid, og man kan hevde at musikken har hatt godt av en Stormzy, et Sleaford Mods eller en Katie Tempest, artister som drypper av sosial samvittighet midt iblant nye skillelinjer. Men hva vil fremtiden bringe fra våre popkulturelle storebrødre der ute i havet? Vil de noensinne gi oss en ny Bowie, en ny McCartney eller Bush?

Godt at det finnes enkelte som verner om sosialhistoriens røtter med nennsomme samlerfingre. Dem som legger ned de ekstra timene i bruktbutikker og på loppemarkeder på jakt etter obskurt gull, førstepressinger og falmede foto. Bob Stanley og Pete Wiggs, to tredjedeler av gruppen Saint Etienne, har lenge bydd på overraskende samleplater fra egne arkiver, enten de handler om britisk høst eller om tredagersukene i 1973. Om et Storbritannia i Beatles-bakrus, et stupende pund eller garvede rockere på døgnåpne veikroer utenfor Birmingham. Prefabrikkerte platehus, chips og bønner.

Spøkelser. Ved å sette musikken i en stram kontekst fremstår duoens samlinger som musikalsk hauntologi, Derridas begrep om spøkelseseksistenser, der kunsten, steder og hendelser vekkes til live og snakker til oss på nytt gjennom nåtidens linser. Jeg vet ikke veldig mye om hvordan Leeds opplevdes i 1971, men etter å ha hørt samleren English Weather, og sett omslaget til fotograf Peter Mitchell, er det som om fantasien settes i full galopp. Det samme gjelder nye The Tears of Technology, som med innsalget «en feiring av en kort periode da rufsete synth-duoer fra provinsene slo igjennom og tok over britisk pop» mildt sagt appellerer til den kreative hjernehalvdel.

Annonse