09:47 - 29. mars 2020

Koronaen har gjort internett bra igjen – for en kort periode, skriver Aksel Kielland

Koronaen har gjort internett bra igjen – for en kort periode, skriver Aksel Kielland.

Når vi samles: En liten stund var internett bra igjen, slik det var på nittitallet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix 

Mens jeg jobbet meg gjennom sesong to av hackerserien Mr. Robot, begynte jeg å spekulere i hva som ville skje med verdensøkonomien og den kollektive mentale helse, dersom noen hadde bestemt seg for å lansere et datavirus ved navn covid-19. Først etter å ha gått og grublet på dette i noen dager gikk det opp for meg at viruset allerede påvirket digitale systemer og kommunikasjon i stor skala, og at det i så måte for lengst hadde krysset over fra biologiens domene til datamaskinenes vev av nuller og ettall. I den digitale sfære gir covid-19 seg blant annet til kjenne i form av fortrengningen av alle ikke-korona-relaterte nyheter fra nyhetsbildet, endrede nettvaner og den turbulente utviklingen på børsene verden over.

Pandemien har vokst fra en sak til en medieføljetong til å dominere nyhetsbildet fullstendig til å gjenskape det i sitt eget bilde. Innimellom presser en Eirik Jensen-sak eller en krise i svensk kvinnelangrenn seg gjennom veggen av pandemioppdateringer, men ellers er det non-stop covid-19 24 timer i døgnet. Ved siden av den løpende dekningen av virusets fremrykninger har vi nå covid-19-gladsaker (som den 95 år gamle italienske kvinnen som forrige uke ble friskmeldt), covid-19-versjoner av klassiske nyhetssjangre (amerikansk politikk, nordmenn som sitter fast på flyplasser i utlandet), covid-19-relanseringer av saker pandemien har skjøvet ut av nyhetsbildet (Harvey Weinstein ble plutselig relevant igjen da han pådro seg covid-19), covid-19-sport (avlysninger), covid-19-økonomi (krisepakker) og oppløftende saker om hvordan komme seg gjennom covid-19-året 2020 (se også: covid-19-kulturjournalistikk og -anmeldelser).

Men viruset har også hatt en positiv effekt på internett. Som et resultat av nedstengingen av samfunnet og den drastiske innskrenkningen av bevegelsesfrihet og sosial omgang, har man de siste ukene også sett en endring i hvordan privatpersoner bruker nettet. For første gang på minst ett – kanskje to – tiår, har bruken av nettet og digitale plattformer vært drevet av et genuint folkelig behov for å kommunisere og sosialisere, snarere enn av forretningsstrategiene til kommersielle selskaper. Dette gjelder særlig bruken av videokonferansetjenester til å simulere sosiale sammenkomster mellom venner som sitter isolert på hver sin kant, og til å arrangere konserter og forestillinger med artister som har fått jobbene sin avlyst som følge av krisetiltakene.

Annonse