07:51 - 27. mars 2020

Konspirasjonsteorier, drittpakker og blackouts

Avslutningen i rettssaken mot den voldtektstiltalte kulturprofilen ble en dragkamp om hva som kan kalles «objektiv sannhet» og hva som er moralske vurderinger.

Rettstegning: Esther Maria Bjørneboe

Da rettssaken mot kulturprofilen startet 21. januar i år, var det så vidt pressen og de andre fremmøtte fikk plass på tilhørerbenkene. Mannen er tiltalt for ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med en jente under 16 år.

Da rettssaken fikk sin avslutning denne uken, var det ikke bare romslig på tilhørerbenkene, men også i selve tinghuset. Blant de ytterst få som gikk gjennom sikkerhetssjekken disse dagene, var det stor sannsynlighet for at de skulle til enten rettssal 317 eller 327. Sal 317 var reservert kulturprofilen, hans to forsvarere, de to statsadvokatene, de to meddommerne, og dommeren. Alt som skjedde her inne ble vist på skjerm i rettssalen over gangen, 327, der det satt to-tre journalister og et par bistandsadvokater. Til stede på skjermen var også bistandsadvokatene som hadde valgt å følge sluttprosedyrene fra egen stue.

Her gjaldt det både å dempe risikoen for spredning av koronaviruset, og bli ferdig med en usedvanlig lang og komplisert rettssak. Retten hadde allerede hørt forklaringene til de ni fornærmede kvinnene, hvor åtte av dem forteller at de har våknet av at mannen har seksuell omgang med dem mot deres vilje. Den tiltalte på sin side nekter straffskyld, og har fastholdt at det dreier seg om en svertekampanje, hvor blant annet medieoppslag og metoo-bevegelsen skal ha bidratt til å påvirke kvinnenes minner.

Annonse