Annonse
19:02 - 08. mars 2020

I den sorte gryte

Popmusikkens overprofesjonalisering kan smakes på maten, skriver Ando Woltmann.

Hvor ble det av pønkegryta? Det gastronomiske fenomenet av ukjent opphav og innhold, laget etter læresetningen «man tager det man haver». En (sannsynligvis) vegetarisk rett som har holdt, om ikke livet i, så i hvert fall en dirrende puls og ustø mage hos flere generasjoner alternativmusikere. Illustrasjonsfoto: Pixabay
Annonse

«Du bodde hjemme hos folk, du hilste på katten deres og lagde maten sammen. Den smakte dritt, men det funka fordi man delte», fortalte Katja Benneche Osvold i en samtale med journalist Audun Vinger under Bylarm forrige helg. Salen, full av bransjedelegater med fersklaminerte plastkort rundt halsen, lo en lett gjenkjennende latter. Opplevelsen av å stirre ned i en velbrukt aluminiumgryte med løs hank, full av ubestemmelige ingredienser fra konteineren utenfor det lokale supermarkedet, til nøds varer innkjøpt med flaskepanten fra gårsdagens fest, er en mange norske musikere deler. Fra trebenkene i okkuperte hus, raggete klubber eller idealistiske kulturhus. I Milano, Karlsruhe, København eller Oslo, for den saks skyld.

Punkegryte [pønkegryte] ev. pønkergryte el. punkgryta (svensk) er et gastronomisk fenomen av ukjent opphav og innhold, laget etter læresetningen «man tager det man haver». En (sannsynligvis) vegetarisk rett som har holdt, om ikke livet i, så i hvert fall en dirrende puls og ustø mage hos flere generasjoner alternativmusikere. Ja, kanskje har du ikke engang levd uten å få en papptallerken sykgrønn stuing servert av noen passe møkkete fingre og et hode med dreadlocks like før konsertstart. Ingen vits å blære seg med japansk fugu eller fermentert hai. «Mamma, overlever jeg dette?»

Som banebrytende vokalist i hardcorebandet Life … But How To Live It fra 1988 til 1994, kan Osvold sies å ha en doktorgrad i alternativmiljø, og må ha besøkt de fleste okkuperte hus og konsertsteder i Europa. Sammen med bandene So Much Hate og Stengte Dører var Life … de første Oslo-gruppene som staket ferdig den etter hvert så berømte «Blitz-ruta» ut på kontinentet. Mange og viktige artister har fulgt i deres fotspor, fra svartmetallere, dødspunkere, hardcore- og straight edge-band, via rappere og elektroniske artister til frijazzere. For Osvold var selve reisen - det å møte likesinnede folk - selve meningen med å spille i band, om ikke med livet selv.

Annonse