00:00 - 27. mars 2020

Hybrisen eter sjelen

Bortskjemte og selvforherligende. Autumn de Wildes friske nyinnspilling minner oss om hvor like vi nordmenn er Jane Austens Emma.

Finfint: Hva har disse med Norge å gjøre? Anya Taylor-Joy og Mia Goth i filmen «Emma». Foto: Focus Features

«Norge – vakkert, begavet og rikt – synes å være velsignet med noen av tilværelsens største fortrinn, og har de siste årene opplevd svært lite av motgang og ergrelser. Landets ulykke er at befolkningen litt for ofte får viljen sin, og at den har en tilbøyelighet til å synes litt for godt om seg selv». Ordene – parafrasert fra første side av Jane Austens Emma (1815) – er egentlig ment å beskrive tittelfiguren. Men en roman om selvbedrag, forfengelighet og verdien av å ikke la eget forvokste selvbilde forkludre forståelsen av omverdenen, har åpenbart forklaringskraft også for oljeformuende befolkningsgrupper i vår egen tid. For både Emma og oss nordmenn er opplevelsen av egen usårbarhet den største trusselen. Hva kan egentlig gå galt her på godset ute i provinsen?

Typisk snill og god. Dette patologiske selvbedraget er også hovedtema i Autumn de Wildes forfriskende Austen-filmatisering. Emmas illusjon er muliggjort av at godseierdatteren savner korrigerende elementer rundt seg. Hennes far (Bill Nighy) forguder henne, mens naboene har vondt for å påpeke ubehagelige sannheter. «De er alltid snill», sier den skravlete og underdanige Miss Bates (Miranda Hart) da Emma (Anya Taylor-Joy) avlegger henne et besøk. Bare noen timer tidligere har den sjarmerende og bortskjemte adelsjenta såret Miss Bates stygt i form av en serie nedlatende spydigheter. Men før Emma får mulighet til å unnskylde seg, har vertinnen kommet henne i forkjøpet, og lagt seg flat fordi hun var sendrektig og ikke åpnet døren sporenstreks.

Jane Austen formidlet tittelrollens selvbedrag på en snikende subtil måte i Emma. Sakte sklir bildet hovedpersonen har av seg selv, og bildet leseren får av henne, lenger og lenger fra hverandre. Amy Heckerling forsterket denne spenningen med drepende effekt i Emma-oppdateringen Clueless (1995), og debutregissør de Wilde fortsetter i samme spor. Gang på gang forveksler Emma egne forfengelige ønsker med hva som er nyttig for andre. I en scene spør hennes protesjé og venninne Harriet (Mia Goth) om hun burde takke ja til nabobondens frieri. Emma – som har store planer for venninnens fremtidige klassereise – avviser først å blande seg inn. Men etter å ha beundret seg selv i speilet noen sekunder, snur hun seg bestemt, men smilende mot den storøyde jenta: «Hvis en kvinne er usikker på om hun skal si ja, bør hun avgjort avvise ham.»

Annonse