00:00 - 06. mars 2020

Et flerstemt fyrtårn

 I Alle utlendinger har lukka gardiner har de nasjonalkonservatives multikulturelle mareritt fått den romantiske ungdomskomediens form.

Forbløffende konvensjonell: Filmversjonen av Alle utlendinger har lukka gardiner er strukturert som en kjærlighetshistorie om en ung jentes forelskelse i en par år eldre gutt. Foto: SF Studio

Midtveis i Alle utlendinger har lukka gardiner har Marey (Karen Øye) og Romsås-venninnene hennes dratt til sentrum for å feire 17. mai. Hendelsene skildres gjennom en montasje av Instagram-meldinger, bilder og videoer fra karuseller på Grønland og barnetog ved Slottet: «Det er som å få en klem fra Norge», ramler det ut av en høystemt Esra, før hun istemmer r&b-versjoner av 17. mai-sanger til kamera. Sekvensen er noe av det nærmeste denne adaptasjonen av Maria Navarro Skavangers debutbok kommer forelegget i uttrykk. 

Romanen var en kakofonisk, kaotisk og ustyrlig samling av dagboklignende notater fra en fjortis, iført kebabnorsk språkdrakt og beskrevet med ungdommens bråvoksne, men uerfarne blikk. En leseropplevelse, mer på grunn av formen og perspektivet, enn av innholdet.

Fremmedelementer. Der boken legger opp til et vilt og mindre sedvanlig uttrykk, er regissør Ingvild Søderlinds sympatiske, men tidvis uengasjerende versjon, forbløffende konvensjonell, strukturert som en kjærlighetshistorie om en ung jentes forelskelse i en par år eldre gutt, Ali2 (Serhat Yildirim). «Noen ganger, det er som himmelen faller ned i hodet mitt», sier Marey og ser betatt på «den typiske tyrkeren». 

Annonse