Annonse
00:00 - 27. mars 2020

En bit av det gamle Europa er gått bort

Asterix-tegneren samlet Europa med kulturelle stereotypier, skriver Ane Farsethås.

Europeer: Med Asterix-tegner Albert Uderzos bortgang er det som en liten bit av det gamle Europa har gått bort. Her er utenfor sitt hjem i 1979. Foto: Pierre Vauthey / Sygma via Getty Images
Annonse

Sjelden har vel kulturelle stereotypier vært fremsatt med slikt avvæpnende raffinement som i Asterix. «Stakkars dyr», bemerker for eksempel Obelix om det engelske kjøkken når han i britens land får servert sine elskede villsvin – i myntesaus. Sendrektige spanjoler som lover at de hullete veiene som fører til Rom skal bli bedre i morgen, tyske barbarer med tellekanter på sine invasjoner, alle får sitt. Så også vikingene når Asterix og Obelix i nord treffer på en ulykkelig bryllupsgjest: Han hadde slaktet 24 mann for å lage et eksklusivt koppestell av 24 skaller som drammeglass, men opplevde at gaven falt i dårlig jord. De andre gjestene hadde nemlig hatt samme gaveidé, så hva skulle brudeparet nå gjøre med fire snes hodeskallebeger?

Når Asterix-tegner Albert Uderzo nå har gått bort, føles det som en liten bit av det gamle Europa har gått bort med ham. En tid da vi kunne reise til en engelsk pub, en spansk tapasbar, en gresk taverna, en tysk bierstube eller en dansk kro og møtes i en vennlig spøk om våre ulike nasjonale og lokale påfunn. Asterix er en utilslørt hyllest til det rare og sære ved de ulike europeiske kulturene – laget av en polsk jøde og en sønn av italienske innvandrere, som sammen skapte franske nasjonalsymboler. Midt i det hele står de brutale, men akk så uvitende romerne – en kombinasjon av sentraleuropeiske fascister og klumsete amerikanske kulturimperialister. De tramper rundt i Europas landsbyer for å spre «sin overlegne romerske kultur» uten sjanse til å forstå de lokale særegenhetene som er seriens satiriske mål og bankende varme hjerte. Selv sveitseren som krever «diskresjon og stillhet på alle mine konti» (når Asterix og Obelix gjemmer seg i en bankboks) går på kontoen for nasjonale særdrag som omfavnes når våre helter reiser Europa rundt med like store deler forundring og fascinasjon. Det er tross alt en serie som omfatter den falsksyngende skalden Trubadurix med den aller største kjærlighet – som den plagsomme einstøingen som likevel er en uunnværlig del av samfunnet.

Annonse