Annonse
00:00 - 14. februar 2020

Vegg-til-vegg-virkelighet

En av fjorårets beste filmer får ikke norsk kinodistribusjon.

Piknik med føden: «The Souvenir» føles intenst personlig på den presise, erfarte måten som lar publikum leve seg inn i handlingen. Pressefoto: Agatha A. Nitecka / A24 / Mongrel Media
Annonse

Noe av det som gjør størst inntrykk i Joanna Hoggs The Souvenir, er det pudderblå vegg-til-vegg-teppet i hovedpersonen Julies fasjonable leilighet. Teppet fascinerer både som designobjekt, tidsmarkør for 80-tallets London, og som bilde på privilegiene som omslutter Julie (Honor Swinton Byrne i en imponerende debut) som en beskyttende hinne av materiell velstand. Den unge filmstudenten ønsker å lage filmer som betyr noe, og som så mange mennesker i hennes posisjon, tror hun virkeligheten finnes andre steder, i andre samfunnsklasser. 

Dermed gjenkjenner hun den ikke når de entrer hennes eget liv i form av den distingverte, grenseoppløsende Anthony (Tom Burke, glitrende). Det påfølgende dramaet kan sammenlignes med å se noen slå seg til blods på et vegg-til-vegg-teppe, og deretter gjenta prosedyren til de ikke makter å reise seg: Det tar en stund før man forstår hva som skjer, og når man vel innser det, blir man sittende og lure på hvordan de får det til. Forundringen og forferdelsen slipper aldri taket i hverandre.

The Souvenir føles intenst personlig på den presise, erfarte måten som lar publikum leve seg inn i handlingen, samtidig som man tar del i regissørens opplevelse av å se tilbake på eget liv og ikke skjønne hvordan man kunne forstå så lite av hva som foregikk. Noe annet som er vanskelig å forstå, er hvorfor en av fjorårets beste filmer ikke får norsk kinodistribusjon, men – hell i uhell – avspises med en håndfull visninger på Kunstnernes Hus, Vega Scene og Cinemateket i Oslo.

Annonse