Annonse
00:00 - 28. februar 2020

Sanger for siste dans

I full fart mot stupet, med godlyd i kjerra.

Hjælp! Grimes' nye album forkynner at siste tog med håp allerede har forlatt plattformen, og at det nå gjelder å kare seg til romskipene. Foto: Mac Boucher & Neil Hansen
Annonse

Muligens begynte det med Star Wars? Muligens var det Tilbake til fremtiden? Muligens var det datamaskinene til Commodore, Sega eller Nintendo sin skyld? Vi ble jo advart, ikke sant? Mot firkantede øyene, overvåkning og fremtidens farer. Orwell, Huxley, Ballard. Musikk på boks. En verden styrt av roboter. Fremtiden, eller nærmere sagt den spinnville ideen om den, virket på slutten av forrige århundre som en surrealistisk drøm, med liv på Mars og flyvende biler, men … «Nå er den her,» tenkte jeg første gang jeg satte meg inn i en Tesla med DeLorean-ske dører og 17 tommers berøringsskjerm. Fremtiden i våre hender.

I musikken snakker man stadig oftere om algoritmer og kunstig intelligens (AI). Store selskaper jobber ivrig med programmer som kan spille og lage kunstig musikk designet for hver enkelt smak. Musikk som kan øke vår produktivitet. Enkelte artister har advart oss, som Holly Herndon og hennes hjemmelagde «AI baby», Spawn. Andre, som Youtube-fenomenet Poppy, imiterer robotene, mens andre igjen omfavner teknologien og vyene. «This is the sound of the end of the world,» synger Grimes på sitt nye album, sluppet forrige fredag. Samme dag prydet det kanadiske kunstpopfenomenet (det vil si hennes avatar Warnymph) omslaget på magasinet The Face. «Å reise til Mars er mitt hovedmål,» var beskjeden.

Det er ikke godt å si hva innbyggerne i storbyer som New York, Athen, Toronto, Paris og Tokyo tenkte da de morgenen 15 desember, 1969, ble møtt med beskjeden «War is over! If you want it. Happy Christmas from John & Yoko». Det var i hvert fall ikke vanlig kost at kunstnere som dette tok i bruk reklamens eget språk. Svart på hvitt, klistret opp på billboards, som en hvilken som helst vaskemiddelreklame. Varen var fred, og det var vel og bra, men budskapet gagnet også merkevaren John & Yoko. For enten om det var på hotellrom med verdenspressen til stede eller gjennom plateutgivelser var paret uovertrufne i å iscenesette sitt budskap. Grensene mellom det private og det offentlige ble visket ut, i sakens tjeneste.

Annonse