Annonse
00:00 - 14. februar 2020

Ledestjerner fra et helt kontinent

Der afrikansk samtidskunst møter norsk museumsverden oppstår de store paradoksenes utstilling.

Gatesmart: J P Mika viderefører den kongolesiske retningen «Peinture populaire» som kjennetegnes av detaljerte gateportretter og hverdagsscener fra travelt storbyliv. Foto: Florian-Kleinfeen / Astrup Fearnley-museet
Annonse

Kunst er i stor grad en vestlig konstruksjon, og den afrikanske samtidskunstscenen begynner i vestens øyne ved kolonitidens slutt, for cirka seksti år siden. Klassifiseringen afrikansk samtidskunst, er temmelig problematisk da man må spørre seg; hvordan og hvem skal egentlig definere hva som er samtidskunst, i dette tilfellet, sør for Sahara? Er tradisjonell kunst og samtidskunst egentlig motsetninger, og hvor trekkes linjen? 

Akkurat nå og akkurat her på Astrup Fearnley-museet i Oslo er det den franske gjestekurator og galleristen André Magnin som gjør jobben. Han valfartet til det afrikanske kontinentet på slutten av 80-tallet, på jakt etter, i hans øyne, god afrikansk samtidskunst. Magnin innehar en nærmest mytisk posisjon, ettersom han i 1989 var med på å sette kunstverden på hodet, ved i en stor utstilling på Centre Pompidou i Paris å sidestille afrikansk samtidskunst med vestlig.

Vestlige samlere. Betimelig da å nevne at det afrikanske kunstfeltet (som langt ifra er en enhetlig størrelse, med kontinentets 54 nasjoner og 1,3 milliarder innbyggere) frem til ganske nylig i stor grad er blitt løftet frem av vestlige samlere, som så har plassert verkene inn i konteksten samtidskunst. 

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse