00:05 - 07. februar 2020

Læring under tvang

I år er det hundre år siden Jens Bjørneboe ble født, og hans opprør mot skolevesenet har funnet veien til flere norske teaterscener. Men hvor blir det av de helhetlige skolealternativene?

Skoleuvesenet: Kilden Teater har dramatisert Jens Bjørneboes roman Jonas (1955), og skildrer godt de sidene ved norsk skolevesen som ikke fungerer. Foto: Erika Hebbert / Kilden

Denne våren er det uvanlig stort fokus på skole- og ungdomsopprør i norske teatre. Det er særlig to forestillinger som tar for seg norsk skolevesen, og begge forholder seg aktivt til Jens Bjørneboes roman Jonas (1955). Kilden Teater har rett og slett dramatisert boken, mens Nationaltheatret skildrer samtidens barneskole i Reform 97.

Romanens rammefortelling handler om Jonas. Han begynner på skolen, men han lærer seg ikke å lese, og i andre klasse forsøker læreren hans å få ham overflyttet til en spesialskole (eller Iddioten, som skolen kalles av barna). Romanen inneholder et mektig karaktergalleri, og handlingen strekker seg over store tids- og geografiske flater. Gjennom boken skildrer Bjørneboe ulike pedagogiske tilnærminger, samt effekten disse har på barna som utsettes for dem. At Bjørneboe har lite til overs for en disiplinstyrt skole hvor barna forventes å sitte stille og gjøre som læreren ber dem om, er en sterk underdrivelse. Her kan det virke som om både Kilden Teater og Nationaltheatret slutter seg til Bjørneboe.

Hudløst. Jeg brukte uvanlig lang tid på å komme i gang med å lese Jonas. Gjentatte ganger leste jeg noen sider, for så å utsette videre lesning, som om den brutale skolehverdagen til Jonas på den måten ikke ville inntreffe, og at han i fraværet av min lesning kunne få en annen skolevirkelighet. 

Annonse