00:00 - 28. februar 2020

Historiens stemme

Erling Sandmo hevdet ofte at gleden er en undervurdert del av historieskrivningen.

Beundringsverdig: Han var så klok, men lærte uten å belære, han var så åpen og spørrende, og med et begjær etter å dele det han hadde oppdaget, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ellen Lande Gossner

Bach eller Händel? Det var et presserende spørsmål fredag 7. november 2003. Da lanserte vi nye Morgenbladet i tabloid format. Forsiden var hardtslående: «Historien om et plagiat.» Men inni avisen skjedde noe minst like viktig. Erling Sandmo skrev sin første artikkel i spalten «Fra platehylla». Det fortsatte han med i flere år, de første årene hver eneste uke. Til jul 2005 utga vi hans samlede spalter i bokform på nystartede Morgenbladets forlag. Boken bar tittelen HØR!.

«Fra platehylla» ble viktig, for intellektuelle i Norge visste lite om klassisk musikk. Morgenbladet var en avis som ville ta tidsånden på pulsen, men Erling knyttet den også til historien. Og sammen med ham fikk en rekke skribenter, musikkvitere, så vel som utøvere, spalteplass til å skrive om klassisk musikk.

Lenge før Morgenbladet var Erling Sandmo en stemme i NRK P2. Noen av oss ble faste lyttere. Vi stolte på veiledningene hans og bygget opp hele platebibliotek etter hans anbefalinger. Først i boken Klassisk musikk. En veiviser til de store komponistene og de gode innspillingene (Gyldendal 1993). Kathrine Sæverud skrev om komponistenes liv og verk, Erling anbefalte de beste plateinnspillingene, med grundige avveininger av Kleiber mot Bernstein, Grumiaux mot Heifeitz, Tebaldi mot Callas, Pollini mot Rubinstein.

Annonse