16:39 - 25. februar 2020

Weinstein-dommen er et lite steg mot ny rettspraksis

NEW YORK: Selv med begrenset dom viser Weinstein-saken at metoo-bevegelsen har endret måten overgrep behandles i retten på, skriver Ane Farsethås.  

Manhattan Criminal Court: Gåstolen og ukjent ledsager, men ikke Harvey Weinstein selv, kom ut hoveddøren. I bygningens 15. etasje falt dommen. Foto: Timothy A. Clary / AFP / NTB scanpix

Dagen begynner med at en svart kvinne i oransje t-skjorte og svart skinnjakke føres ut av tinghuset i håndjern. «Equal and exact justice to all men of whatever state and persuasion», står det utenpå rettsbygningen, et sitat av Thomas Jefferson. Klokka er så vidt åtte, men noen har allerede fått sin straff, og i flere timer alt har det vært kø utenfor New York State Supreme Court.

Journalister fra hele verden står utenfor og snakker innforstått og lett blasert seg imellom. Etter fem uker med tidlige morgener og køståing for å kapre en av de få plassene på innsiden, virker mange innstilt på å reise hjem snart. Men sikkerhetsvaktene er i godt humør, spøker og ler om at det kunne vært spilt inn et tv-program «der oppe». Der oppe, i 15. etasje, foregår nemlig rettssaken mot Harvey Weinstein, filmprodusenten som står anklaget for to tilfeller av voldtekt og flere tilfeller av seksuell trakassering, og som er det håndfaste symbolet på hva metoo-bevegelsen har ønsket å bekjempe.

Rettssalen ser ut slik en rettssal i New York skal. Tunge trepaneler på veggene, syv rader med slitte trebenker, som i et kapell, for tilhørere. Mørkerøde skinnstoler til advokater og tiltalte. Kun en liten flik av dagslys trenger inn i det høye, åpne rommet i den klassiske 30-tallsbygningen, som står mellom andre like høye monumentalbygg fra den gang makten viste sin autoritet i steinblokker og marmor.

Annonse