00:00 - 14. februar 2020

De gode hjelperne

Kan vi lage oppbyggelig barnefilm om jødedeportasjonene etter Marte Michelets Hva visste Hjemmefronten?

På flukt fra nazistene: I Flukten over grensen hjelper to norske barn to jødiske barn over grensen til Sverige. Flukten er drevet frem av et rivjern av en tiårig jente, skriver Morgenbladets anmelder. På bildet ser vi skuespillerne Anna Sofie Skarnholt, Bo Lindquist-Ellingsen, Samson Steine og Bianca Ghilardi-Hellsten. Foto: Maipo / Nordisk Film Distribusjon

Etter å ha mottatt kraftige reaksjoner for å ha dumpet filmen som formiddagsfjernsyn i påsken 1987, valgte NRK høsten etter å vise Shoah – Claude Lanzmanns film om jødeutryddelsen – i reprise. Fordelt over fire kvelder fra mandag til torsdag ble den ni timer lange dokumentaren sendt, og foran fjernsynet satt en fjetret trettenåring. Jeg hadde lært om Auschwitz, visste om nazistenes ugjerninger under krigen. Men dette! Det var som å få tilgang til en helt ny verden, og den var ikke vakker. Først og fremst var det et møte med hvilke uhyrligheter helt vanlige mennesker er villige til å gjøre. Og om hvor lite reflektert forhold så mange av de intervjuede hadde til jævelskapen. Jeg tror det var der – foran Lanzmanns møysommelig innsamlede vitnesbyrd om holocausts grusomheter – at min tro på filmmediet og mistro til mennesket våknet.

Når og hvordan skal vi snakke med barna om jødeutryddelsen? Omfanget av hendelsen er både så opprørende, men også så hinsides abnormt, at det er vanskelig å ta det inn. Derfor presenteres holocaust gjerne i doser, som delhistorier, og forsøksvis med tydelige moralske kompass klistret til fortellingen. Og derfor har de mest tilgjengelige fortellingene om jødeutryddelsen gjerne gått i Schindlers liste-fella: der trusselen om Treblinka er et hinder helten til slutt overvinner. Som om historien kan gjenopplives og gis et nytt og mer oppløftende innhold – en fantasi Quentin Tarantino tar helt ut i Inglourious Basterds (2009). I møte med utryddelsesleirene har historiene hatt behov for noen forsonende helter, helst av samme nasjonale eller etniske opphav som en selv.

Vrient prosjekt. Da Marte Michelet for et drøyt år siden ga ut Hva visste Hjemmefronten? – om hvordan motstandsfolk og andre nordmenn forholdt seg til jødedeportasjonene høsten 1942 – avslørte hun hvordan slike heltehistorier gjerne er basert på hendige omskrivninger og regelrette løgner. Sånn sett kommer Flukten over grensen – der to norske barn hjelper to jødiske barn over grensen til Sverige – på et interessant tidspunkt.

Annonse