Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Blant fløyel og luft

For et øyeblikk omgjør Bruno Zhu Unge Kunstneres Samfund til et flyktighetens arkiv.

Samtidskunst på sitt beste: Når det tilsynelatende nedstrippede og tomme blir meningsfullt, ifølge Morgenbladets anmelder. Foto: Vegard Kleven / UKS
Annonse

Det er akkurat dette man bare må digge med samtidskunst på sitt beste, og som er så rått. Når det første du møter er ditt kritiske ekko – jaha, ja vel ja, særlig! – og denne opplevelsen gradvis snus og vokser til undring og begeistring, i et nytt rike. Når det tilsynelatende nedstrippede og tomme, blir meningsfullt. Når du blir grepet, uten å forstå. Når alt langsomt og naturlig faller på plass, og fortsettelsen følger inni deg. Nøyaktig slik musikk, litteratur, film, teater, dans, «you name it», fungerer best, på ufikserte premisser, fritt og ærlig.

Midt i sine kinesiske foreldres enorme basar av en butikk i Viseu i Portugal, driver Bruno Zhu (f. 1991) utstillingsstedet A Maior. Han har likevel Amsterdam som fast bopel og arbeidssted. Zhu tilhører en generasjon som med beundringsverdig lekenhet omfavner både den fysiske og virtuelle virkeligheten. Som lager historier og steder mellom fysikken og metafysikkens lover. En generasjon med hoder frigjort fastlagte skott i kulturen.

Imøtekommende og lukket. Vinduene til Unge Kunstneres Samfund er tildekket fra innsiden. Lokalet avsløres først idet du entrer tunge gardiner, ikke ulikt teaterverdenen, og forlater livet utenfor. Veggene er kledd i lys fløyel fra topp til tå. Belysningen består av noen få vegglamper. I det første rommet møter du kun utstillingsverten bak et bord og en stumtjener borti kroken, som er dekket av tre frakkedresser. Den imøtekommende verten er oppkledd i et frakkeslep som består av dressbukse og jakke sydd til en enhetlig affære, med bukseben splittet opp som en fortsettelse av jakken. 

Annonse