Annonse
07:24 - 24. februar 2020

Aftenposten Junior er et forbilde for voksenjournalistikken, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Aftenposten Junior er et forbilde for voksenjournalistikken, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Offentlighet i fysisk form: Med på kjøpet får man en imponerende visuell og språklig bevissthet, som gir kompakte og forbausende informasjonstette tekster, skriver Bjarne Riiser Gundersen om Aftenposten Junior. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Etter at vi sa opp abonnementet på den allmenne papiravisen som pleide å ligge på dørstokken, ante jeg plutselig ikke når det var håndball-EM lenger. Eller Champions League-kvalifisering. Eller Melodi Grand Prix-finale.

De nisjepublikasjonene jeg tok meg råd til å betale for, brydde seg ikke med den slags folkelig dill, og Facebook-strømmen min var for mye av et lydisolert rom til at sånt støy kunne trenge gjennom. Men etter hvert ble det også tydelig hva fragmenteringen av min personlige offentlighet innebar. Jeg mistet gradvis kontakt med verden utenfor min egen nisjeavis-sfære, mens båndene som bandt meg til medpassasjerer på bussen – og et større fellesskap av følgere av nasjonal lørdagsunderholdning – sakte, men sikkert ble fliset opp.

Redningen kom fra uventet hold. En kvikk og fargeglad trykksak dukket opp i stua en gang i uken og oppdaterte meg og resten av husstanden om alt fra Angela Merkels buksedresser til finalistene i Stjernekamp. Som bonus besvarte den også presserende spørsmål av typen «Kan slanger kveles av sin egen gift?» (ja, hvis de biter seg i halen eller tunga) og «Når vil verden gå under?» (om rundt 4,5 milliarder år, hvis ingenting uforutsett skjer).

Annonse