Annonse
07:16 - 29. januar 2020

Veldig praktisk at den gjenfortalte virkeligheten ligner så mye på en påskekrim, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Veldig praktisk at den gjenfortalte virkeligheten ligner så mye på en påskekrim, skriver Bjarne Riiser Gundersen.

Ikke en forbrytelse, men: Nok en historie fisler ut etter et grandiost anslag, skriver Bjarne Riiser Gundersen om dokumentarserien «Mannen som falt». Foto: TV Norge
Annonse

Da sjette og siste episode av virkelighetskrimmen Mannen som falt ble sendt på TV Norge torsdag i forrige uke, trådte serieskaper Tommy Gulliksen frem foran kamera i noen få, megetsigende scener. Hittil hadde han fungert som anonym fortellerstemme og ansiktsløs reporter i historien om Jan Wiborg, den tidligere hovedflyplassutrederen som ble funnet død utenfor et hotell i København i 1994.

Gulliksen er den foreløpig siste i en lang rekke av journalister, jussprofessorer og toppolitikere som har engasjert seg i Wiborgs gåtefulle dødsfall. I en frustrerende konfrontasjon med et mulig nøkkelvitne, idet brikkene skulle ha begynt å falle på plass, lot den tilbakeholdne regissøren seg selv også bli aktør.

«Det er jo ingen spor! Det er jo det som er problemet!» sukket dokumentaristen. Like etterpå lo han en oppgitt latter. «Vi sitter igjen med noen spørsmål, men det må vi kanskje bare leve med?»

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse