09:04 - 16. januar 2020

Undring og eksperimentering i Oslo by

Nytt galleri setter det absurde på dagsorden.

Dunkelt: For å se verkene skikkelig, får man en liten lommelykt til hjelp. Foto: Arild Tveito / Santolarosa

På åpningskvelden i Huitfeldts gate, mellom Økohjertet og en kebabsjappe, står Arild Tveito i døren og ønsker velkommen med et whiskyglass fylt med Farris. Kvelden markerer både åpningen av en gruppeutstilling, Life-Time, som består av bilder, bøker og lydopptak Tveito har samlet, og åpningen av hans nye kontor og galleri, Santolarosa (St. Olavsrosen?). Tveito var sentral i den ikke lenger eksisterende kunstnergruppen Institutt for degenerert kunst, og visningsstedet Diorama.

Å se med lommelykt. Rommet er lite, med høye og buede vinduer, kun opplyst av gatelyset utenfor og en lampe som gir fra seg et oransjegult lys, med rund kuppel, på en høyttaler, på et skrivebord. Fra denne utbasuneres et seksti minutters båndopptak fra 1995 av den tyske kunstneren Andrea Tippel (1945–2012), «Ich und Sie», som utelukkende består av trestavelsesord hun leser opp. For å se verkene skikkelig i det ellers dunkle rommet, har man en liten lommelykt til hjelp. Det er et fint grep, for nysgjerrigheten intensiveres og utstillingen fanger slik sett konsentrasjonen både i bildene og hos betrakteren. Her blir utstillingen helhetlig i form og undring, og snart er vi ti stykker som går på kryss og tvers mellom verklisten ved inngangen og arbeidene rundt i rommet mens vi bytter på å lyse med lykten.

Annonse