Annonse
00:00 - 17. januar 2020

Støvete svensk drømmepop

Alice Boman gir de lavmælte en stemme med en popsensibilitet kun en oppvekst med The Cardigans, Robyn og Roxette kan frembringe.

Drømmeren: Alice Boman lager popmusikk fra randsonen. Foto: Martha Thisner / Testpress
Annonse

Sommeren for noen år siden stoppet vi bilen på en innskytelse, de hjemmesnekrede skiltene langs den svenske landeveien merket «Loppis» ble for fristende. Og låven, full av fargede glass, utdatert sportsutstyr, stueorgler og VHS-filmer, skuffet ikke. Den var som en fiks ferdig utstilling av den svenske kulturarven, med tydelig amerikansk inspirasjon. Et sånt sted der Jim Reeves, Selma Lagerlöf og Super Mario befinner seg rygg mot rygg, og der muntre svenske damer, utskremt av den lokale Röda Korset, fungerer som museumsbestyrere for all nostalgien med et «jajamensann». Med Whams debutalbum og en liten reproduksjon av Davids «Napoleon I» under armen var det den best investerte femtilappen den sommeren.

Nå vet jeg ikke hvordan det ser ut hjemme hos Alice Boman, men jeg vet litt om hvordan det høres ut. Lite, om noe, musikk traff meg like midt i bollen i forrige tiår som hennes EP, Skisser (2013). Innholdet var akkurat som tittelen lovet: ufullstendige, musikalske notater fra soverommet, spilt inn på kassett, i utgangspunktet ikke for utgivelse. De ga likevel fullstendig mening. Som musikalsk hittegods blafrende gjennom korridorene til et nedlagt asyl dypt inni furuskogen, var det perfekte skisser, fulle av både potensial og nerve. Et stykke kunst fra randsonen.

Drømmer. Dette er mange måneder siden nå. Artisten Alice Boman har ikke akkurat skyndet seg, men i løpet av de syv årene som har gått, har hun gitt ut en solid samling singler. Låtene er blitt remikset av folk som den finske skranglediskomesteren Jaakko Eino Kalevi, og de er stadig oftere å høre som lydspor i internasjonale serier og filmer. Selvsagt er de det, i all sin stemningsfulle ynde. Enkle og lettfattelige, dryppende av lengsel og melankoli – Alice Boman får tiden til å stoppe opp, som ved hypnose. Hun nærmest tvinger oss til å høre etter.

Annonse